BRIS er et flott verktøy med mange, nyttige bruksområder – så lenge tallene stemmer. Men selv etter mer enn fem års bruk, kan vi ikke uten videre stole blindt på BRIS-data. Det er vi i brannvesenet, som må ta ansvar for å øke datakvaliteten.
Bjørn Næs, senioringeniør
Bergen brannvesen
Vi henter ut data fra BRIS til årsmeldinger, til mediesaker og til analyser. Vi henter ut nøkkeltall, og ser etter trender og endringer i hendelsesbildet og vi bruker dette som grunnlag for risikobasert, brannforebyggende satsing.
Brannvesen i hele landet legger lokale og nasjonale BRIS-tall til grunn for vurderinger i arbeidet med ROS-analyser, med tilhørende forebyggende- og beredskapsanalyser. Bergen brannvesen er midt i denne prosessen. Vi er relativt trygge på våre egne tall for brannhendelser, men er litt mer skeptisk til de nasjonale. Denne skepsisen skyldes konkret erfaring med en noe tilfeldig håndtering av BRIS-rapporter.
MANGLENDE OPPLÆRING FRA START
Før jeg kommer med noen eksempler, vil jeg gå tilbake til 2016, da BRIS ble innført. BRIS skulle danne grunnmuren for kunnskapsbaserte brann- og redningstjenester. Ansvaret for å bygge denne grunnmuren fikk det enkelte brannvesen.
I Bergen brannvesen fikk utrykningslederne ansvaret for å skrive rapportene, og lederne deres fikk ansvaret for å godkjenne dem. Det ble ikke gitt mye opplæring, verken i den ene eller andre oppgaven, og konsekvensen av dette ble synlig da vi i 2017 skulle hente ut data. Muren var skeiv og full av hull. Spesielt synlig ble dette for brannhendelser i bygg, hvor det aktuelle bygget ofte verken var markert i rapportens kart eller koordinert med matrikkeldata. Vi manglet vesentlig informasjon om bygget og om hendelsen. Vi kunne for eksempel ofte ikke se hvilken leilighet det hadde brent i.
Videre manglet rapportene ofte fritekstbeskrivelse av hendelsen og innsatsen, noe som gjorde det vanskelig å kontrollere om 110-sentralen hadde valgt riktig kategori. Gjennomgangen viste at det var valgt feil kategori i nesten 30 % av branntilfellene, og at det var gjort relativt mange feilvalg av tennkilder og hva brannen startet i. Det var også valgt «Ukjent» i veldig mange tilfeller, hvor man åpenbart kunne ha gjort mer riktige valg.
OPPFØLGING ER TIDKREVENDE, MEN GIR RESULTATER
Etter dette iverksatte vi flere tiltak; 110-sentralen etablerte rutiner for å sikre at hendelsene ble lagt i rett kategori, ansvaret for godkjenning av brannrapportene ble lagt til brannforebyggende avdeling, det ble gjennomført opplæring av mannskapene og vi etablerte rutiner for kvalitetssikring av brannrapportene. Og resultatene lot ikke vente på seg. Vi så en klar forbedring i alle ledd gjennom 2017.
I årene etter dette at vi erfart at opplæring og oppfølging av alle som arbeider med BRIS er en kontinuerlig og tidkrevende prosess. I dag er vi to personer på brannforebyggende avdeling som godkjenner de cirka 540 årlige brannrapportene. Fremdeles må om lag halvparten av brannrapportene korrigeres før godkjenning. Vi avviser alle rapporter hvor det er svart «Nei» på om det er gjort en innsats på brannstedet, og der det ikke er markert hvilket bygg brannhendelsen var i. Vi korrigerer også en del rapporter selv, typisk om brannen var i et særskilt brannobjekt eller ikke, eller valgt tennkilde åpenbart er feil.
Men vi får ikke kvalitativt gode nasjonale tall, hvis ikke alle rapporterer på samme måte. Dersom vi for eksempel ser at Oslo har langt færre hendelser i én kategori enn oss, så kan vi ikke uten videre sammenligne oss med dem. For vi vet ikke om vi har lagt de samme kriteriene til grunn. Det kan være uklare oppfatninger av hva som er brann i bygning og hva som er branntilløp i bygning, av hvor den grensen går. I hvilken kategori ville du plassert en brennende serviett på et stuebord, for eksempel? Eller hvor ville du ført en ulmebrann i en blomsterkasse på en altan? Fasiten vil kanskje overraske deg.
ØKT KOMPETANSE MED E-LÆRINGSKURS
Da koronapandemien traff Norge i 2020 kunne vi ikke lenger gi BRIS-opplæring fysisk på brannstasjonene. Brannforebyggende avdeling laget derfor et E-læringskurs på KS Læring, som gir innføring i hva BRIS er, og hvordan man skal rapportere. Dette kurset ble obligatorisk for alle i Bergen brannvesen, som skal fylle ut BRIS-rapporter. Det er også gjort tilgjengelig for brannvesenene de 18 kommunene i Vest brann- og redningsregion. Alle disse brannvesenene har oppnevnt en BRIS-ansvarlig, og vi har flere samlinger hvert år, hvor tema er kvalitet på rapportering. Også her ser vi en klar forbedring.
Samtidig har vi avdekket et behov for også å øke kompetansen på det å hente ut og analysere data. Det høres enkelt ut, men er det ikke. For å kunne hente ut riktige data, må du ha inngående kunnskap om hvordan dataene kommer inn, og hvor de legger seg i systemet. Et konkret eksempel er antall branner i skorstein. I Bergen godkjenner vi ikke rapporter som brann i skorstein før en brannforebygger har gjennomført kontroll av skorsteinen. Dersom kontrollen avdekker at det ikke har vært brann der likevel, blir rapporten endret til “Unødig kontroll av melding”. Dette har vesentlig redusert antall registrerte skorsteinsbranner i Bergen. Jeg er overbevist om at flere kommuner hadde opplevd en tilsvarende reduksjon, dersom rapportene først ble godkjent etter fysisk kontroll.
TILGJENGELIG FOR ALLE
Det er min kollega, Anne Bjørke, og jeg som godkjenner brannrapportene i Bergen brannvesen. Vi inngår begge i DSB sitt nasjonale brukerforum, som skal bidra til videreutvikling av BRIS. Jeg bistår også i BRIS-undervisningen på Ledelse E-kurset ved Brann- og redningsskolen. I tillegg har jeg de senere årene bistått flere kommuner med gjennomgang av deres egen rapportering. Jeg opplever at alle har de samme utfordringene, og de fleste faktisk ikke er klar over dem.
I januar 2023 laget jeg en ny versjon av det nevnte E-læringskurset. Det ligger nå åpent for alle på KS Læring og tar 30-40 minutter å gjennomføre. Det å ha godt og riktig analysegrunnlag er vesentlig for å kunne vurdere risiko, og velge ut de områdene hvor målrettet forebyggende arbeid vil ha størst effekt.
Med bedre kvalitet unngår vi dessuten «flauser», som å sammenligne epler med bananer, stå frem i media med feil antall boligbranner eller flere dagers utrykningstid til bygningsbranner. Dette må vi kunne greie å unngå. Jeg håper mange vil gjennomføre BRIS-kurset og at vi sammen kan hjelpe hverandre til å gjøre BRIS til et enda bedre verktøy!