NY SENTRAL FOR 110 AGDER

I juni sto den nye 110-sentralen for Agder klar. Sentralen er samlokalisert med politiet og AMK, og ligger i det nye politihuset midt i sentrum av Kristiansand.  

 Lars Brenden, 
Brann & Redning 

 110-sentralen for Agder ble etablert på brannstasjonen i Arendal i 2003, og flyttet inn i nye, fremtidsrettede lokaler i 2013 – mye på grunn av overgangen til Nødnett. Etter flere runder med mulighetsstudier i daværende politihus i Kristiansand, ble det besluttet å bygge helt nytt med plass til alle de tre nødsentralene.  

 Det er en strålende fornøyd leder av 110 Agder, Rune Vårdal Paulsen som møter oss i de nye lokalene.  

• Vi hadde det bra i Arendal, men dette er et løft faglig, sier Rune Vårdal Paulsen. – Vi har sett fra dag én at samlokaliseringen gir oss gevinster i form av raskere, bedre og mer samordnede tjenester. 

110 Agder er organisert som et IKS med eget styre og representantskap. 

Bemanningen på sentralen består av fem vaktlag med en vaktleder og to operatører pr lag.  
I tillegg kommer daglig leder, operativ leder og en tekniker som jobber dagtid. 

Sentralen har syv operatørplasser. To av disse kan skilles ut med skyvedør og brukes til oppfølging av særskilte aksjoner eller hendelser, intern opplæring eller av de andre nødsentralene ved behov. Teknikken gjør det mulig å hente opp alle egne systemer på disse pultene slik at hver av sentralene kan skille ut 4-5 fullverdige pulter bak stengte dører.  

Dette gir store muligheter i forbindelse med opplæring, øvelser, fagdager – både tverretatlig og internt for hver enkelt etat. Alle skjermer i sentralene kan deles med øvrige sentraler og tilhørende stabsrom og lederkontorer. I bakkant av 110-sentralen er det eget stabsrom for brann hvor man kan sette intern stab. 

• Bruk av stabsrom handler ikke om å sette brannvesenets stab, men om å bruke våre egne ansatte til å avlaste operatørene når det er mange hendelser samtidig. Det kan være flom eller skogbrann hvor staben kan forholde seg til eksterne aktører og avhjelpe med ressursbehov, skape oversikt, osv., sier Vårdal Paulsen. 

Det er lagt vekt på at de ansatte i sentralene skal bli kjent med hverandre og det er derfor etablert felles spiserom utenfor sentralene. Det tilstrebes å innta alle måltider her i stedet for ved pult. Kaffemaskin og kaffekanner er også plassert på kjøkkenet, nettopp for å trekke ansatte ut i felles område for slike gjøremål. 

Operatørene i 110 Agder har ulik bakgrunn fra blant annet deltidsbrannvesen og AMK. 

• Brannpersonell fra kasernerte brann- og redningsvesen er vanskelig å få tak i. Gode skiftordninger og en pensjonsalder som er ti år lavere enn vår, gjør at det dessverre er uaktuelt for disse. Vi rekrutterer derfor bredt med fokus på personlige egenskaper og kompetanse fra deltid eller andre nødetater. 

MER FAGSPESIFIKKE KURS 

Brann & Redning spurte Rune Vårdal Paulsen om noen synspunkter rundt 110-sentralenes rolle og kompetanse. 

Et nytt oppdragshåndteringsverktøy vil snart implementeres på 110-sentralene. Hvilke forventinger har du til verktøyet? 

• Verktøyet vil være ressursbesparende og gjøre at våre operatører kan arbeide raskere og mer effektivt. I dag må de arbeide på mange ulike flater, men i fremtiden blir det én flate som vil være koblet opp mot flere ulike støttesystemer. I tillegg gleder vi oss veldig til å få kartverk som er vesentlig bedre enn det vi jobber med i dag. Alt i alt vil det bety bedre kvalitet i den tjenesten vi leverer. 

Opplæringen i bruk av oppdragshåndteringsverktøyet skal foregå for sentralene i Stavern i høst. 9 av 12 110-sentraler bruker allerede Locus, men ikke 110 Agder.  

• Jeg kunne nok ønsket meg lengre lokal opplæring fremfor en relativt kort opplæring i Stavern, ettersom våre ansatte ikke er vant til saksflyten i Locus. 

Dagens 110-sentraler har ganske mange ulikheter i organisering. Er dette nødvendig for en tjeneste som bør være ganske lik? 

• Nå begynner 110-miljøet å bli gode på samordning, men ulikt eierskap, ulike mål, ulikt fokus i distriktene skaper tidvis litt utfordringer i miljøet. Vi ser at kompetanse, valg av løsninger og bruk av prosedyrer varierer endel fra sentral til sentral. Det burde være unødvendig.  

Vårdal Paulsen er samtidig kritisk til opplæringssituasjonen for 110-operatører, noe han har tatt opp med DSB og Norges brannskole flere ganger. 

• DSB påpeker at 110-sentralene skal ivareta fagkyndighetsprinsippet. Da burde man samtidig anerkjenne behovet for tilgang til fagspesifikke kurs for å bygge denne fagkompetansen. Men det er dessverre ikke tilfelle. Ansatte i 110-sentralene får konsekvent avslag på søknad om opptak til utrykningsledelse på alle nivå, til tross for at fagkyndighetsprinsippet burde tilsi at våre operatører burde ha god kunnskap om utdanningsnivå for utrykningslederne. Vaktledere i 110-sentralene burde ha tilsvarende utdanningsnivå som innsatsleder brann slik at man sikrer lik forståelse for ulike roller og legger til rette for en enda bedre fagstøtte fra sentralene. 

• En annen uheldig sak er at det ikke gis opplæring til vaktledere. I Brann- og redningsvesenforskriften står det at en operatør skal fungere som vaktleder. Samtidig gis det ingen beskrivelse av hva som forventes av en vaktleder, og heller ingen kompetansekrav til denne funksjonen. Hvorfor vil man ikke sette noen standard – hverken for utøvelse av funksjon eller for kompetansenivå? Dette fremstår litt halvhjertet og meningsløst. 

Sentralen har syv operatørplasser. To av disse kan skilles ut med skyvedør og brukes til oppfølging av særskilte aksjoner eller hendelser, intern opplæring eller av de andre nødsentralene ved behov. 

ØNSKER MER MYNDIGHET    

Han stiller også spørsmål ved begrepet indre lederstøtte som er anbefalt i rapporten Fremtidens brann- og redningsvesen. Hva betyr dette, hvilken funksjon skal indre lederstøtte ha og hvem skal fylle denne? 

I dag har ikke 110-sentralene myndighet til å utvarsle mer enn første ressurs. Så snart innsatsleder er varslet, har han /hun overtatt ansvaret for hendelsen – uavhengig av hvilken oversikt og forståelse vedkommende klarer å tilegne seg via en standardisert callout. Vårdal Paulsen mener at mye tid tidvis går tapt her, og ønsker at 110-sentralene skal ha myndighet til å ta de grep som anses nødvendige helt til første leder fra brann- og redningsvesenet er fremme eller tilkjennegir at de ønsker å overta. 

• Det er 110-sentralene alene som sitter på oversikten og kunnskapene om hendelsen i startfasen. Samtidig ønsker en 110-operatør på generelt grunnlag å gjøre jobben sin riktig. Det vil derfor for mange sitte langt inne å ta grep utover standard avtaler med hver enkelt brannsjef, selv om enkeltsituasjoner skulle tilsi det. Systemet bør ikke være slik at de som skal håndtere hendelsen føler de må «ta seg til rette» for å imøtekomme situasjonen som er meldt inn. 

Det første kullet med studenter fra fagskolen starter i januar 2024 og i januar 2025 vil de første komme ut i praksis i brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Hvilke gevinster og utfordringer ser du med dette? 

• Vi er nok bekymret for at studentene først og fremst vil jobbe i beredskap og dermed at 110-sentralen bare blir en mellomstasjon i påvente av jobb i beredskap. Dette ser vi i politiet som har stor gjennomtrekk. Samtidig er det viktig at vi markedsfører oss godt overfor studentene. 110-sentralene er en dynamisk arbeidsplass med mye aktivitet og trykk. Dette er enda mer merkbart etter samlokaliseringen fordi vi nå involveres i mye mer av ting som skjer i kulissene hver dag. 

Paulsen poengterer at han er positiv til fagskolen, men at praksis må tilrettelegges på en god måte. 

• Fagskolen er det største løftet etter Nødnett, men praksisperioden må organiseres sammen med aktuelle brann- og redningsvesen både slik at studentene får et godt utbytte, samtidig med at situasjonen må være levelig for 110-sentralene, som trolig vil oppleve praksisen som et betydelig fotavtrykk i hverdagen.  

FLERE POTENSIELLE GEVINSTER 

Mange har arbeidet intenst lenge med planlegging og innflytting i den nye 110-sentralen. Hvordan tenker dere å skape et bedre mer samvirke utover det rent fysiske? 

• Vi starter nå etter sommeren opp arbeidet med å se på hvordan vi skal arbeide annerledes framover for å sikre at vi oppnår flest mulig av de potensielle gevinstene som ligger i dette. Vi kan ikke fortsette å jobbe på samme måte som før og samtidig tro at resultatet vil bli annerledes. Dette blir et spennende arbeid vi gleder oss til å ta fatt på. Men allerede nå ser vi at den gode kontakten vi har etablert gjør at både vi og de andre nødetatene kan spare ressurser ved at vi prater sammen og samordner bedre 
• Vi har etablert fagutviklingsgrupper og deltar og bidrar i hverandres opplæring. Vi erfarer også at temaer som håndtering av taushetsplikt løses bedre gjennom dialog på tvers av nødsentralene 

110 Agder dekker seks brann- og redningsvesen hvor det er startet felles innsatslederfora for regionene.  

• Jeg håper at vi nå kan jobbe tettere sammen med våre brann- og redningsvesen slik at får en mer standardisert tjeneste. Ett eksempel er kravet om loggføring som betyr at vi må loggføre alt som skjer, noe som medfører at utrykningsledere og innsatsledere må bli flinkere til å melde inn til oss.  
• Samtidig jobber vi med en ny ROS-analyse og planverk som vil avdekke vårt behov i fremtida.    

Vårdal Paulsen mener at de ansatte i brann- og redningsvesen må ta innover seg at 110-sentralene er noe annet enn de gamle lokale sentralene. 

• Nye krav til nasjonale standarder, responstid, loggføring og analyser krever økt kompetanse. Dagens 110-sentraler skiller seg veldig ut fra de gamle sentralene hvor mange ansatte endte fordi de ikke lenger kunne fungere i beredskap. Dagens sentraler stiller store krav til kognitive ferdigheter, teknisk kompetanse og evne til å snakke med mennesker i alle slags vanskelige situasjoner. I tillegg må vi ha kompetent personell innenfor analyser, utredning i tillegg til fagkompetanse på brann, redning og CBRNE, men også opp mot økonomi, HR, organisasjon og ledelse. Det er krevende i små organisasjoner, avslutter Rune Vårdal Paulsen.   

Totalt dekker sentralen ca. 315.000 mennesker i 24 kommuner. 6 brannvesen dekker dette området med 40 brannstasjoner, i tillegg til noen branndepot langs kysten. I 2022 hadde 119 Agder 22.435 registrerte hendelser.