ET GODT GRUNNLAG FOR BEDRE ETTERFORSKING I ÅRENE FREMOVER
Nåværende rundskriv om brannetterforskning fra riksadvokaten er 50 år. Rundskrivet er godt ut på dato for flere tiår siden. Nå foreligger forslag om et nytt rundskriv. Etter KOMBRA sin mening gir dette et svært godt grunnlag for etterforskningsarbeidet i årene fremover.
Thor Adolfsen,
KOMBRA
Bakgrunn
Som et ledd i styring av Riksadvokatembetet, sender riksadvokaten ut rundskriv til underliggende etater. Her beskrives bl.a. juridiske avklaringer og hvordan arbeidet skal prioriteres.
Det siste rundskrivet som tar for seg brannetterforskning på en grundig måte, er datert 31. august 1973. Det vil si at den siste versjonen er nærmere 50 år gammel.
03.01.2022 sendte KOMBRA et brev til riksadvokaten med en sterk oppfordring om å lage et nytt rundskriv. Brevet var på 16 sider og hadde 25 vedlegg. Her ble det grundig dokumentert at rundskrivet fra 1973 var foreldet, og at det hadde vært slik i svært mange år. Brevet ble det etterfølgende året fulgt opp med en rekke kritiske artikler der det ble satt fokus på både kvalitet og kapasitet i etterforskningen.
Bakgrunnen for at KOMBRA tok dette initiativet, baserte seg på et inntrykk av at brannetterforskning ikke var prioritert i politiet. Antall branner med brannårsak «ukjent» lå på et høyt nivå og innrapportering av brannårsaker til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) var svært mangelfull. KOMBRA dokumenterte også at mange branner ble etterforsket svært overfladisk eller ikke etterforsket i det hele tatt. Det ble også dokumentert at Politihøgskolen ikke prioriterte utdanningen til brannetterforskere. Disse inntrykkene baserte seg på kontakt med politiet, statistikk fra DSB og rapporter som lå åpne på riksadvokatens nettsider.
Et nytt rundskriv om brannetterforskning fra riksadvokaten vil neppe alene bedre det inntrykket som er beskrevet over. KOMBRA mener likevel at rundskrivet er av stor betydning, fordi det beskriver hva riksadvokaten vil at man skal prioritere. Det er å håpe at Politihøgskolen, DSB, politiet, brannvesenet og andre tar innholdet i rundskrivet alvorlig og setter i gang med å forbedre brannetterforskningen både når det gjelder kvalitet og kapasitet.
Forslag til nytt rundskriv
Forslaget til rundskriv er på 12 sider. Her presenteres noen av hovedpunktene:
Et av hovedargumentene fra KOMBRA sin side når det gjelder nytt rundskriv, var å bedre kunnskapsnivået for det forebyggende arbeidet. Viktigheten av dette understreker riksadvokaten der han i forslaget til rundskriv skriver følgende:
Oppklaring av brannsaker er viktig ikke bare for å avdekke brannårsaken og forfølge straffbare forhold i den enkelte sak, men også av hensyn til myndighetenes brannforebyggende arbeid basert på kunnskapsgrunnlaget politiets etterforsking gir. Dette er bakgrunnen for at det gjelder en etterforskingsplikt i brannsaker uavhengig av om det ikke foreligger mistanke om straffbart forhold.
KOMBRA har i en rekke artikler referert til ulike dokumenter fra riksadvokatembetet der det understrekes at alle branner skal etterforskes. Dette gjentas i det nye rundskrivet. Heller ikke denne gangen åpnes det for henleggelse som bl.a. følge av kapasitetsmessige forhold. Riksadvokaten skriver følgende:
Alle branner skal etterforskes med sikte på å avklare brannårsaken, selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd sammenholdt med påtaleinstruksen § 7–4 femte ledd første punktum.
KOMBRA har tidligere dokumentert at mange branner ikke blir grundig etterforsket fra starten av. Dette har vært svært uheldig, fordi et tilsynelatende «uhell» kan vise seg å være et forsøk på å starte en brann. Et godt eksempel kan være brann på komfyren som kan fremstå som en forglemmelse, men som kanskje kan være forsøk på påsatt brann og i verste fall en mordbrann. Riksadvokaten understreker derfor at grundig etterforskning fra starten av er viktig:
Innledningsvis i brannsaker er det ikke sjelden uklart hva man står overfor. En brann som umiddelbart fremstår som forårsaket av et hendelig uhell eller tekniske feil, kan vise seg å være påsatt, og en liten og tilsynelatende ufarlig ildspåsettelse kan være et mislykket forsøk på å starte en potensielt svært farlig brann. Ofte er det ikke mulig å ha noen formening om årsaksforholdene før det er gjort tekniske undersøkelser på brannstedet. Nært sagt alltid vil det være tidskritisk å få satt i gang sporsikring og undersøkelser. Brannsaker må av disse grunner tas på alvor fra første stund, og det er nødvendig at den politi- og påtalefaglige etterforskingsledelsen tar styringen fra start og sammen med etterforskingsgruppen raskt legger en plan for etterforskingen.
Forholdet mellom politiets brannetterforskere og forsikringsselskapene brannutredere har vært diskutert lenge i miljøet. Riksadvokatene er nå krystallklar på rollefordelingen der han i rundskrivet skriver følgende:
Politiet har en plikt til å foreta selvstendige undersøkelser av brannårsaken. Utredning av årsaksforhold kan derfor ikke overlates til forsikringsselskaper eller andre private aktører, og rapporter fra slike kan ikke tre istedenfor politiets etterforsking eller legges uprøvd til grunn for politiets vurdering. At etterforsking skal foretas av politiet, følger allerede av straffeprosessloven § 225, men riksadvokatens erfaring er at det ikke alltid er tilstrekkelig bevissthet om dette i brannetterforskinger. Av samme grunn kan brannstedet og beslaglagte gjenstander ikke frigis til forsikringsselskap eller andre før politiet har sikret bevis og foretatt egne undersøkelser. Politiet kan heller ikke uten videre basere sine konklusjoner om årsaksforhold på uttalelser fra brannvesenet på stedet. Mannskap fra brannvesenet vil likevel kunne bidra med faglige vurderinger og andre opplysninger som vitner.
Tverrfaglige etterforskningsgrupper har eksistert i mange år, men det er fortsatt ikke en lovmessig plikt til å danne slike grupper. Riksadvokaten understreker hvor viktige slike grupper kan være.
I en del politidistrikt er det etablert regionale tverrfaglige etterforskingsgrupper med representanter fra politi, brannvesen og det lokale El-tilsyn, som i den enkelte sak står under påtalemyndighetens ledelse. Erfaringene med dette er meget positive. Det må foreligge skriftlige avtaler om samarbeidet med tydelige rammer for oppdraget, presisering av roller og ansvarsforhold og taushetsplikt.
Svidd mat representerer ofte ikke en brannfare. KOMBRA har skrevet om dette tidligere der både forebyggende organisasjoner og myndigheter har fremstilt svidd mat som pizza og tørrkokinger som farlige branntilfeller. Dette har KOMBRA tilbakevist. Pizza antenner ikke i ovn og det er kun sukker og fett som antenner i kokekar. Riksadvokaten avklarer disse forholdene juridisk på følgende måte når det gjelder krav til brann eller konkret brannfare i forhold til brannlovens aktsomhetsplikt. Riksadvokaten skriver følgende:
Det er to typer branner: Flammebrann og gløde-/ulmebrann. Forkulling som skjer uten at det skyldes en brann, f.eks. som med en pizza som stekes i ovnen over flere timer, omfattes derfor ikke. Farlige gasser som frigis eller oppstår på andre måter enn ved brann, kan etter omstendighetene omfattes av straffalternativet «ulykke». Dette straffalternativet behandles ikke nærmere her.
For straffansvar er det ikke nødvendig at det har oppstått en brann; det er tilstrekkelig at det er skapt en brannfare. Brannfaren må vurderes konkret. Har ikke etterforskingen godtgjort utover enhver rimelig tvil at handlingen eller unnlatelsen kunne forårsaket brann under de forhold som forelå på gjerningstidspunktet, er vilkåret ikke oppfylt. Et praktisk og illustrerende eksempel er såkalte «tørrkokinger» av kjeler med mat på komfyr. For at det skal foreligge brudd på brann- og eksplosjonsvernloven § 5 må forholdene ha ligget slik an at kjelen, dens innhold eller andre gjenstander kunne ha begynt å brenne.
KOMBRA har dokumentert at innrapportering av brannårsak til DSB har vært sviktende. Dette vil riksadvokaten skjerpe inn i tillegg til at en del alvorlige saker rapporteres til Kripos. Riksadvokaten skriver følgende:
Politidistriktet skal varsle Kripos når det iverksettes etterforsking av om det foreligger en overtredelse av straffeloven § 355 (paragrafen beskriver handlinger som lett kan medføre tap av menneskeliv, KOMBRA sin anmerkning). Hensikten er at Kripos som fagforvalter og nasjonalt bistandsorgan i brannsaker skal få bedre kunnskap og erfaring om de alvorligste brannsakene, herunder om modus, utviklingstrekk og statistikk. Kripos skal også varsles før det besluttes henleggelse av en slik sak på grunn av ukjent brannårsak.
Brannårsak skal rapporteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), jf. politiregisterforskriften § 10–15. Statistikk fra DSB viser at det er betydelige mangler ved rapporteringen, og riksadvokaten forventer at dette innskjerpes. Av hensyn til den brannforebyggende virksomhet er det avgjørende for myndighetene å ha kunnskap om årsakene til branner.
Bygningstekniske forhold skal fortsatt etterforskes. Riksadvokaten skriver følgende:
Brudd på forbyggingsplikter etter brann- og eksplosjonsvernloven eller byggtekniske krav etter plan- og bygningsloven skal også søkes oppklart når det er mistanke om at brannen står i sammenheng med slike overtredelser.
KOMBRA mener at dette er et godt rundskriv som vil kunne bety mye for brannetterforskningen i årene fremover.