FELLES FORF-SATSNING PÅ KOMMANDOBIL

Fra noen blir meldt savnet til vedkommende er funnet handler alt om metodikk, effektivitet og organisering. Pasientens tid rett og slett. Dette krever også en solid ledelse som raskt kan iverksette de rette tiltakene, utnytte mannskapene og bruke riktig folk, til riktig tid, på rett sted.

Anders Leholt-Raaer
Brann & Redning  

I Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) Sør-Øst har man ønsket å samle og utvide kapasitetene gjennom å etablere en felles kommandoenhet.

Vi har tatt en prat med Ronny Frantzen, prosjektleder i FORF, som til daglig er seniorrådgiver førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, og Didrik Johan Krager i Røde Kors.

Ronny, hvordan her dere fått i stand denne enheten?

• Vi skrev en innovasjonssøknad hvor vi søkte om penger til en kommandobil for frivillig redningstjeneste, og Gjensidigestiftelsen har finansiert hele prosjektet. Det er vi selvsagt svært takknemlige for. Innovasjonssatsingen er en del av tildelingen fra Gjensidigestiftelsen som bidrar med mye penger inn i frivillig redningstjeneste. I første tildeling av «Bedre lokal beredskap» fikk FORF 54 millioner kroner. I andre tildeling fikk vi ytterligere 33 millioner kroner.

Hvordan skal denne kommandobilen bemannes?

• Bilen skal på turnus bemannes av aksjonsledere fra henholdsvis Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Redningshunder. Hver vakt går primært over en uke av gangen hvor vaktlederne har med seg bilen hjem, holder seg kjørbar og er gripbar ressurs 24/7 i Sør-Øst politidistrikt. Den vil nok også plasseres litt rundt i distriktet etter hendelser og aktivitet. Så når vi kommer til for eksempel påske kan vi kanskje sette bilen på Kongsberg. Da vil vi nå Lifjell, Blefjell, Numedal og Hallingdal på relativt kort tid. På sommeren står den kanskje lenger sør for da er det mye folk ved og langs kysten.

Vaktlederne blir alle opplært i nytt felles aksjonsstøtteverktøy som er i ferd med å bli innfaset i redningstjenesten. I tillegg skal alle være godkjente operative ledere eller aksjonsledere fra respektive organisasjoner. De som disponerer bilen vil også få kompetansebevis for utrykningskjøring, da bilen er godkjent med blålys og annet varslingsutstyr.

FOKUS PÅ UTFORMING AV KOMMANDOBILEN

• Fokus har vært å imøtekomme noen av læringspunktene i alle store evalueringer etter hendelser. Her har vi forsøkt å sette fokus på effektivitet, samvirke, informasjonsdeling og ledelse. I tillegg skal bilen fungere med tanke på innsats over tid.

Bilen er egentlig delt i tre deler. I førerkupe kan man ved ankomst snu stolene og det er bygget en konsoll med skjermer, nødnett og lys på delevegg bak førersetene. Det betyr at man raskt kan logge seg på kart og aksjonsstøtteverktøy, styre logg og samband og ha oversikt over tilgjengelige ressurser. I denne deleveggen kan man åpne ei større luke, som åpner seg inn i kommandorommet.

• Her er det ett stort bord, og fire kontorstoler. Her ønsker vi at aksjonsledelsen sitter med innsatsleder, ressursstyrer og lederne fra FORF-organisasjonene. På veggen henger en stor 4-splitt skjerm med fire innganger så alle kan se alt. Enten det er kart, værdata, bilde fra drone eller aksjons støtteverktøy. På veggene er det også whiteboard for informasjonsdeling, samt ett whiteboard vi kan henge utenpå bilen for brief av nye mannskaper.
• I tillegg har vi sørget for god belysning av både hvitt og blått lys, det er varme og kjølesystem for temperaturregulering, kaffetrakter, kjøleskap osv. Alt er tilrettelagt for drift av søk og redningsaksjon over mange timer.
• Åpner vi baklukene får vi teknisk rom for batteriforsyning. Bilen kan trolig på kun lithium-batteriene stå i 10-12 timer i full drift. Begynner strømmen å bli lav har vi enten mulighet til å ta ut aggregatet vi har med oss, eller kople bilen til landstrøm. Aggregatet står på uttrekkbar skinne i ett lufttett rom med avtrekk. Det er også skuffeseksjon med strøm slik at vi kan lade nødnett, hodelykter og nettbrett. Bilen er også utstyrt med titan delbar båre, hypotermisats og førstehjelpsutstyr.

I kommandorommet kan aksjonsledelsen sitte med innsatsleder, ressursstyrer og lederne fra FORF-organisasjonene. På veggen henger en stor 4-splitt skjerm med fire innganger så alle kan se alt. Enten det er kart, værdata, bilde fra drone eller aksjons støtteverktøy.

Frantzen sier det også er mulig å fly drone fra bilen, med egen skjerm, tilkoplinger og eksterne droneantenner på taket. Alle skjermene i bilen er koblet via en matrix-bildemikser.

• Ser dronepiloten noe spennende, kan vi med en tast sørge for at alle skjermene i bilen ser samme bildet for oversikt og vurdering. Man kan da enkelt få oversikt over for eksempek ett skadested. Bilen er foreløpig ikke oppsatt med egen drone.

Hvordan kan et slikt verktøy komme best mulig til nytte for nødetatene på hendelser og aksjoner?

• Bilen skal brukes primært som ett innsatsleders KO under søk- og redningsaksjoner. Ofte har vi ikke Folkehjelpshus eller Røde kors sine lokaler i nærheten. Vi kan fort ha tilgang til ett grendehus, idrettshall eller andre lokaliteter, men da må vi ofte vente på nøkkel til lokalene. Dessuten kan dette innebære at pårørende og journalister er tilstede. Denne bilen gir automatisk begrensninger på antall folk i ett KO, slik også veilederen for søk etter savnet person på land anbefaler.

Prosjektlederen sier at de ønsker at kjøretøyet skal benyttes mest mulig, også av andre etater og organisasjoner.  

• Skulle det oppstå en større skogbrann kan dette være ett bedre alternativ, enn å stå i bakluken på en mindre innsatslederbil fra brann eller politiet. Det kan ved flom og skred kanskje være aktuelt for NGI eller NVE å benytte seg av bilen, eller vi kan ta den ut som ett utskutt KO ved store hendelser som ekstremvær.

Bilen skal holde til i Sør-Øst Politidistrikt, men andre tilliggende politidistrikt kan rekvirere kjøretøyet.

Er det aktuelt med flere slike enheter i frivillig redningstjeneste?

• Kommandobilen ble for første gang vist frem på FORF-seminaret i høst. Bilen ble tatt svært godt imot, av både FORF-styret, Gjensidigestiftelsen og frivillige mannskaper fra hele landet. Mannskaper fra politiet som har sett bilen syntes konseptet virker veldig spennende. Bilen er egentlig en blanding mellom innsatslederbil, politiets campingbiler, dronebiler og kommandobussen til OBRE. Kjøretøyet er også mye enklere å håndtere enn ko-vogner som vi ofte har i organisasjonene i dag. Her er det kun å snu forsetene, starte opp pc-en og kartverket så er aksjonen er i gang. Dersom prosjektet blir en suksess så drømmer vi jo selvsagt om ett tilsvarende kjøretøy også i andre politidistrikt, men dette er foreløpig en langsiktig drøm. Nå er det viktigste å begynne å prøve ut bilen, få erfaringer og eventuelt justere slik at vi kan etablere verdifull kunnskap slik at vi får utnyttet bilen på best mulig måte. Men at konseptet er spennende, er det lite tvil om.

Vi takker for praten med Ronny og ønsker masse lykke til med kommandobil-prosjektet 

At konseptet er spennende er uten tvil. Den frivillige redningstjenesten er en viktig forsterkning til den kommunale og statlige redningstjenesten. De frivillige er ofte på plass samtidig med nødetatene i mange hendelser og kan i mange aksjoner være en premissgiver. I brann-Norge snakkes det mye om regionale ressurser, men der midlene er begrenset bør brannvesenet se på hvilke andre løsninger som finnes fremfor at vognhallene skal være fulle av alt mulig utstyr. Vi oppfordrer det lokale brannvesenet til å snakke med sine frivillige redningstjenester i sitt distrikt for å finne ut i felleskap hvordan man kan samarbeide mest mulig. 

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) Sør-Øst ønsket å samle og utvide kapasitetene gjennom å etablere en felles kommandoenhet. Det resulterte i denne kommandobilen som på turnus vil bemannes av aksjonsledere fra henholdsvis Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Redningshunder. Prosjektleder i FORF, Ronny Frantzen og Didrik Johan Krager i Røde Kors har vært aktive i prosessen med bilen.