Vi nærmer oss 30 års-jubileum for røyk- og kjemikalieveilederen med en liten oppdatering i 2005. Er det på tide å revidere denne?
Eivind Holm Nøttveit
Røyk- og kjemikalieveilederen ble publisert 1994, og senere oppdatert i november 2005. Siden den gang har det skjedd store endringer i brann- og redningsvesenet som medfører at mye av innholdet i veilederen ikke er up to date sammenlignet med dagens praksis. De siste årene har det vært økende fokus på sammenhengen mellom brannyrket og kreftrisiko. I takt med ny kunnskap om risiko relatert til arbeidsmetoder i brannvesenet bør føringene for hvordan brannfolk skal jobbe for å redusere risikoen for uønskede hendelser, skader og yrkesrelatert sykdom oppdateres.
Det jobbes for tiden med en gjennomgang av de fysiske testene til brannvesenet. Når denne ene delen avveilederen for røyk- og kjemikaliedykking gjennomgås og revideres, åpner dette opp for at arbeidet kan videreføres til en gjennomgang av hele veilederen. I denne artikkelen vil jeg trekke fram noen viktige punkter som jeg mener er nødvendig å oppdatere.
HVA ER RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING?
Et av de første punktene som bør sees på er hva røyk- og kjemikaliedykking egentlig innebærer. I veilederen står det «innsats i tett brannrøyk, vanligvis inne i objekter, for å redde liv, helse, miljø og materielle verdier.». Aktuelle spørsmål er hva tett brannrøyk er og må det være tett brannrøyk for at det er røykdykking? Foregår all røykdykking inne i et objekt eller kan det røykdykkes ute også? Det står også i veilederen at arbeidsoperasjoner som ikke er innsats i tett brannrøyk ikke er røykdykking. Et annet spørsmål er om disse definisjonene treffer godt nok når man tar de store variasjonene i typer oppdrag til betraktning. Er det røykdykking når man står i kurven eller i stigen? Uklare definisjoner kan medføre hodebry for de som skal veiledes og myndighetene som forholder seg til beredskapspersonell. Dette kan i verste fall føre til at man definerer seg vekk fra krav som gjelder for røykdykking, som blant annet årlige fysiske tester, krav til dykk og helsekrav.
MÅL MED INNSATSEN OG ENHETLIG LEDELSESSYSTEM
I 2016 startet implementering av 7-trinnsmodellen etter inspirasjon fra Magnus Mattson og Linus Erikssons Taktikkbok. 7-trinnsmodellen inneholder viktige punkter for beslutningstaking og bør derfor skrives inn i veilederen. Vi bør sørge for at alle har felles situasjonsforståelse og god kjennskap til metoden for å skape dette. I veilederen brukes OBBO-metoden for ledelse på skadestedet. I OBBO-metoden var det ikke fokus på innsats som gjøres før brannbilen var fremme på hendelsesstedet. Innsatspersonell kunne derfor bli sittende i bilen til lederen hadde tatt runden sin. Metoden manglet målet med selve hendelsen og planen for å nå målet. Det er ikke utenkelig at det fortsatt er noen OBBO-folk der ute. Ifølge den helhetlige gjennomgangen av brann- og redningsvesenet mangler 30 % av utrykningslederne på deltid formell kompetanse. Ved å oppdatere veilederen kan man bidra til at flere vil ha felles situasjonsforståelse og lik beslutningsmodell på skadestedet. Dette kan bidra til mer effektiv innsats og tryggere arbeidsforhold for personell ute på oppdrag.
Røykdykk: Veilederen for røyk- og kjemikaliedykking viser til OBBO som en beslutningsmodell, men veiledningen bør oppdateres til 7-trinnsmodellen med en tydelig vurdering av behovet for røykdykking (foto: Tor Erik Sagvolden).
RETT RISIKOFORSTÅELSE OG BESLUTNING
I en forlengelse av målet bør man se på risiko opp mot gevinst. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Som røykdykker utsetter du deg selv for flere uforutsette og farlig situasjoner, hvor risikoen oppfattes som høy. For å kunne holde hodet kaldt og ta forsvarlige beslutninger når tiden er knapp og det står om liv og verdier, mener jeg det er helt essensielt at veilederen kommer med et risikovurderingsverktøy. Risikoen som røykdykkerne utsetter seg for skal kunne forsvares ut fra den potensielle gevinsten som er til stede ved at arbeidet utføres på en spesifikk måte. Et aktuelt spørsmål å stille er om det er hensiktsmessig å røykdykke på alle typer hendelser. Sverige har en forskrift som vi burde ta inspirasjon fra. I følge §4 i deres Arbeidsmiljølov er arbeidsgiver pliktig til å gjennomføre en risikovurdering ut fra de forutsetninger som gjelder hele innsatsområdet og for innsats med røyk- eller kjemikaliedykking. I §5 står det at dersom risikoen anses som for høy i forhold til gevinsten som oppnås, skal andre alternativ enn røyk- og kjemikaliedykking velges. Min erfaring er at ved flere branner så er skadene av brannen så omfattende at huset uansett må rives. Selve røykdykkingen gjøres for å hente ut eiendeler. I noen av tilfellene mener jeg derfor at innsatsen ikke samsvarer med gevinsten.
En annen viktig faktor er den individuelle risikoen som tas av personell ute på oppdrag. Brannyrket er et høyrisikoyrke hvor man til tider kan balansere på en knivsegg. Når alarmen går kan man fort bli giret, og dette gjelder erfarne, som nye i brannvesenet. Risikofullt arbeid krever god veiledning. God veiledning innebærer at veilederen er tilstrekkelig oppdatert. Kjennskap om hvordan stressfaktorer påvirker beslutningstakingen for mannskapet er nødvendig for å redusere sannsynligheten for en uønsket hendelse. En oppdatert veileder kan bidra til mer kunnskap og kompetanse, og på den måten kan uønskede hendelser forebygges.
FOREBYGGING AV KREFT
Det har i flere år vært kjent at brannfolk har høyere risiko for å utvikle kreft enn resten av befolkningen. I 2022 endret WHOs kreftforskningsorgan «International Agency for Research On Cancer» (IARC) klassifiseringen for hele yrkesgruppen fra gruppe 2b, «muligens kreftfremkallende» til gruppe 1 «sikkert kreftfremkallende». Med et yrke som er bekreftet at kan gjøre oss syke så er det på tide å tenke ut muligheter for å forebygge og redusere risikoen for sykdom. En oppdatert veileder med kreftforebygging i fokus kan bidra til å opplyse ledere og innsatspersonell og formalisere hvilke tiltak som vi vet har effekt for å redusere eksponering for røyk og kjemikalier. Det vil også bidra til å gjøre brannpersonell mer bevisst på risikoen yrket innebærer og dermed økt kompetente til å forebygge sykdom og skade. Brannvesenet bør blir mer samstemte i hvordan arbeidet utføres. Dette gjør det enklere å forebygge før, under og etter brannen.
I arbeidsmiljøloven står det:
Lovens formål er:
- å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.
Når regelverket ikke er i tråd med veilederen så bør den vurderes. For å redusere risikoen for kreft bør det vektlegges korrekt bruk av beskyttelsesutstyr på de oppdragene hvor røykdykking vil ha gevinst. Når det er umulig å gi full trygghet bør veilederen inneholde oppdatert kunnskap om hvordan vi kan redusere risikoen for skadevirkninger.
Rogbr: Forskning har vist at den eksponering av farlige stoffer som røykdykkere møter er kreftfremkallende og derfor bør en revidert veiledning belyse denne faren (foto: Rogaland brann og redning)
EVALUERING OG ERFARINGSDELING
Kan flere lære av hendelser? I brann- og redningsvesenforskriften stilles det krav til evaluering og læring etter hendelser. I paragraf 26 står det:
- 26.Evaluering og læring etter hendelser
Brann- og redningsvesenet skal ha et system for å evaluere hendelser, og å dele og motta evalueringer fra andre, i den hensikt å identifisere relevante læringspunkter. Når det er hensiktsmessig, skal brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralene samarbeide om evaluering og læring etter hendelser.
En oppdatert veileder som tar høyde for erfaringsdeling, kan bygge et viktig grunnlag for bedre erfaringsbasert læring på nasjonalt nivå slik at flere kan utvikle nødvendig kompetanse innen brannfaget.
Med de nevnte punktene for forbedring mener jeg at det er på høy tid at veilederen oppdateres.