Mens storbrannen herjet i høyhuset fikk en familie instrukser fra brannvesenet om å vende tilbake til leiligheten sin. Ekteparet og deres to barn, en baby og en toåring, døde på badet. Instruksene fra brannvesenet samsvarer med den protokollen de følger ved store branner i Spania. Norske eksperter reagerer på protokollen.
Trond Ola Tilseth
- Leilighetene er det tryggeste stedet beboerne kan oppholde seg mens brannmannskapene slokker. Dette er den beste rutinen så lenge bygningen har effektiv seksjonering, uttalte brannsjef Enrique Chisbert til spanske medier dagen etter brannen som krevde ti offer i et boligkompleks i Valencia 22. februar.
15 personer ble skadd, deriblant seks brannkonstabler. Alle de omkomne bodde i 8. og 9. etasje.
- Denne brannen skiller seg ut fra andre. Vi handlet riktig ut fra den kunnskapen vi hadde, sa Chisbert.
Eksperter har i spanske medier pekt på at det ikke var laget brannskiller verken horisontalt mellom etasjene eller vertikalt mellom naboleilighetene.
FAMILIE DØDE PÅ BADET SITT
Chisbert får støtte fra sin kollega Antonio Valverde, mellomleder i Brannvesenet i Murcia og visekoordinator i Forbundet for offentlig ansatte (SIME). Han sier til avisen La Opinión de Murcia at «Våre prosedyrer er klare: Det anbefales at beboerne holder seg inne i boligen, som er det sikreste stedet for dem». Avisen siterer ham også på at «naboene må vente til vi kommer og gir dem instrukser om hva de skal gjøre». Valverde sier videre at hvis folk prøver å evakuere på egen hånd kan det oppstå situasjoner som i gitt tilfeller kan være farligere enn brannen i seg selv. Som eksempler peker han på panisk trengsel i trappeoppganger og røykforgiftning.
Blant de ti dødsofrene var ekteparet Marta og Jorge og de to barna deres på henholdsvis to år og åtte dager.
Marta ringte ifølge avisen El Español moren sin mens brannen sto på, og sa at de befant seg på badet slik de hadde fått beskjed om av brannvesenet. Det var her de senere skulle bli funnet omkommet, kvalt av den giftige røyken.
En brannkonstabel skal desperat ha forsøkt å redde familien, og var nær på å dø selv i forsøket. Det var seks brannkonstabler som prøvde å komme seg opp i åttende etasje der familien befant seg. Den ekstreme varmen og røyken gjorde at fem av dem ikke maktet å komme seg opp dit. Sjettemann greide å ta seg til etasjen som var blitt fullstendig overtent. Han visste hvilket leilighetsnummer familien befant seg i men dørnumrene var smeltet. Brannmannen skal ha vært på nippet til å svime av da han kom seg ut. Han er nå innlagt på sykehus med brannsår og røykforgiftning.
REAGERER PÅ RETNINGSLINJER
Tidligere seniorrådgiver brannteknikk i Oslobygg KF Hugo Haug, reagerer på de spanske retningslinjene for evakuering.
- Man skal komme seg ut straks man hører alarmen. Så enkelt er det, sier Haug, som også har vært mangeårig styreleder i Brannfaglig Fellesorganisasjon.
Han forteller at han gjennom et langt yrkesliv innen brannsikkerhet, både i forbindelse med øvelser og ekte branntilløp, har fått høre om beboere i omsorgsboliger og andre blokkleiligheter som har fått beskjed om å vente i leilighetene sine til brannvesenet henter dem ut.
- Dette er dessverre en misforståelse som har fått spre seg. Vi har bedt både beboere og omsorgspersonell om å fortelle oss hvem som har sagt at man skal holde seg i leiligheten under brann, og da har de vist til brannmannskapene. Men påstandene forblir udokumenterte.
Haug sier han også har sett instrukser i borettslag der det står at hver leilighet er en branncelle som motstår brann en time, og at man kan bli i den så lenge det ikke er der det brenner.
- Men da kan man jo begynne å lure på hva som er hensikten med en brannalarm. Når alarmen går skal man komme seg på en rolig og forsvarlig måte til et trygt sted, som kan være nabobrannseksjonen eller ut av bygget hvor det brenner.
Haug påpeker at det i Valencia ble tydelig hvor galt det kan gå når beboerne blir instruert om å bli i leiligheten.
- Lærte man ingenting av brannen i Grenfell Tower i London sommeren 2017? Her hjemme kan vi bare tenke på hvor katastrofalt resultatet hadde blitt i den mye omtalte blokkbrannen i Arna utenfor Bergen august 2021, hvis beboerne ikke hadde evakuert seg selv.
Et annet eksempel er høyblokkbrannen på Tøyen i Oslo sommeren 2011, hvor brannvesenet måtte bruke store ressurser og lang tid på å evakuere alle beboere som ble værende i sine leiligheter, fremfor slokkeinnsats. Skadeomfanget ble tresifret antall millioner.
- Brannmannskapene i Valencia satte liv og helse på spill for å redde ut beboere. Det primære for brannvesenet er å bruke tiden til å slokke og begrense skader. Man forventer at folk har forsøkt å komme seg ut, og at de som er igjen i bygningen er blitt hindret av røyk i rømningsveiene og blitt værende i eller rømt tilbake til sin leilighet. De må selvfølgelig prioriteres! sier Haug.
10 mennesker omkom i brannen i Valencia 22. februar. Fasaden skal ha bestått av sandwichkonstruksjon med brennbart isolasjonsmateriale (foto: NTB).
FORLAT LEILIGHETEN RASKEST MULIG!
Senioringeniør Trond S. Andersen ved Direktoratet for byggkvalitet opplyser at det bygningstekniske regelverket ikke omtaler konkrete råd for evakuering under brann.
- Det vil være innsatsleder som i det enkelte tilfelle beslutter valg av slokke- og redningsinnsats ut fra rådende forhold på stedet, sier han.
Underbrannmester Vibeke Arntsen ved Trøndelag Brann- og redningstjeneste (TBRT) sier at det det første du skal gjøre når det brenner å forlate bygningen så raskt som mulig. I visse tilfeller kan det imidlertid være grunner til å be beboere om å holde seg i leilighetene sine, så lenge norsk standard om krav om brannhemmende materialer og brannceller er ivaretatt.
- Hvis du møter svart røyk når du åpner ytterdøren og har lang rømningsvei så kan det å bli i leiligheten være det tryggeste. Jeg har vært på en del branner hvor det har vært påtent i trappeoppgangen. I en slik situasjon er det tryggere å bli i leiligheten inntil vi får kontroll på brann og røykutvikling, forklarer Arntsen.
Underbrannmesteren forklarer at ved leilighetsbranner gjør de tiltak for å hindre brann- og røykspredning og sørge for at trapperom gjøres røykfrie ved hjelp av overtrykksventilering med fraluft (takluke).
- På en slik måte kan vi lykkes med å gjøre rømningsveier røykfrie. Det er alltid førsteprioritet å redde menneskeliv, og det gjør vi lettest om vi får kontroll på dem på et trygt område, sier hun.
Arntsen understreker at hun ikke kjenner detaljene i brannen i Valencia, men hun har oppfattet at det har vært brukt svært brennbart materiale i fasaden slik at brannen spredde seg i alle retninger raskt.
- Det utvikles da så sterk varme, og vindusfasader har ikke samme brannmotstand, slik at en leilighetsbrann utvikler seg raskt. Da blir det krevende med evakuering både fra veranda og trappeløp. De hadde kanskje ikke sett for seg hastigheten på brannutviklingen.
– Hvis du møter svart røyk når du åpner ytterdøren og har lang rømningsvei så kan det å bli i leiligheten være det tryggeste, men ellers skal du forlate bygningen så raskt som mulig, sier Vibeke Arntzen i Trøndelag brann- og redningstjeneste (foto: Mari Vold, TBRT).
LEIEBOER AVHØRT
Det spanske politiet har avhørt leieboeren som ikke var hjemme da brannen startet i leiligheten hans i sjuende etasje. Etterforskning tyder foreløpig på at brannårsaken er en feil i det elektriske anlegget. Det kan dreie seg om en kortslutning eller en overbelastning, skriver avisen Las Provincias.
Bygningene i bydelen Campanar besto av to blokker atskilt av et tårn med en panoramaheis. Bygningen der brannen startet har 14 etasjer og naboblokka har 12. Fasaden skal ha bestått av såkalte «composite panels», en slags sandwichkonstruksjon med en isolasjonskjerne mellom to plater som kan være laget av plast eller metall. I dette tilfellet var det aluminiumsplater med et brennbart syntetisk stoff på innsiden.
Man vet også at bygningen hadde en ventilert fasade, et luftsjikt mellom isolasjonen og fasadekledningen. Dette skal ha bidratt til den raske spredningen sammen med en ekstremt tørr og kraftig sønnavind som slo inn i brannen.