Viktig å øve realistisk

HomeBrann

Viktig å øve realistisk

Brannvesen, Sivilforsvaret og skogbranntropper i Telemark gjennomførte 26. mai en stor skogbrannøvelse ved Notodden. Over 100 mannskaper deltok i øvelsen som ble en god gjennomkjøring av organisering og arbeidsmetoder ved skogbrannslokking.

Varabrannsjef Ove Stokkeland fra Skien Brannvesen ledet øvelsen. Stokkeland har vært sterkt delaktig i utviklingen av skogbrannberedskapen i Telemark. Han deltar også i lederstøtteordningen som følger med når kommuner ber om assistanse av skogbrannhelikopter. Stokkeland og hans kolleger har gjort mange erfaringer siden arbeidet startet opp for åtte år siden.
– Vi har jobbet systematisk siden 2004 for å utvikle kompetanse, utstyr og organisering. I dag mener vi at vi har et godt fungerende system, men det vil alltid være behov for å utvikle det videre, sier Stokkeland som mener det er viktig å profesjonalisere kompetansen om skogbranner.

– Det er relativt få større skogbranner i Norge som skal håndteres av få mennesker. Ved å bygge opp kompetanse på flere nivåer er vi bedre forberedt til å hanskes med brannene. Vår erfaring er at det er bedre å ha færre, men godt trente mannskaper med riktig utstyr. Denne organiseringen gjør den også lettere å flytte til nabofylker ved behov.

Et av de første grepene som ble gjort var å omorganisere skogbrannreserven. 14 av Telemarkskommunene startet i 2004 et samarbeid om skogbrannorganisering med sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse og organisering. Tidligere hadde man skogbrannreserver i kommunene med totalt ca. 1000 mann. Dette ble erstattet med tre skogbranntropper på tilsammen 75 mann. Dette er folk med skogbruk som arbeidsplass og som er opplært og øvet i skogbrannslokking.

– Skogbranntroppene har meget god kunnskap om skogen. Gjennom øvelser og opplæring har de fått god kompetanse om brannrisikoen ved skogbranner. Troppene ledes av en brannmann og har en skogbruksleder som NK. De kan hugge branngater og starte avbrenning for å skape begrensningslinjer. Troppene kan også brukes over fylkesgrensene, sier Stokkeland. Buskerud har etablert tilsvarende ordning med fire tropper.

Øvelsesmomenter for skogbranntroppen var ATV-opplæring/kjøring, helikopterbistand, samband og slokking ved hjelp av vann og tørre metoder. Det ble hogget ned branngate, etablert slangeutlegg og bistått helikopteret med fylling av kar på bakken. For å skape vannreservoar til pumpene ble bekker demmet opp.

Riktig utstyr viktig
Skogbrannslokking er karakterisert som blodslit med tungt materiell i ulendt terreng i høy temperatur. Stor mobilitet er nødvendig for å kunne angripe brannen riktig og være i forkant av utviklingen som en skogbrann kan ta. Riktig utstyr er derfor viktig for resultatet. Gjennom felles midler har Telemarkskommunene spleiset på tre ATV som er utplassert strategisk i fylket. Innkjøp har også blitt gjort av nytt pumpe- og slangemateriell.

– Selve slokkeinnsatsen er tredelt. Sivilforsvaret står for vannforsyningen fram til brannstedet med sine store pumper og grove slanger. Det har vært sagt at 4 toms slanger er uhensiktsmessige å jobbe med, men disse gir utrolig mye vann. Poenget er at man bør bruke skogsveier eller annet lett terreng til å legge 4 toms slangene i. Det kan bety noen meter ekstra, men man sparer veldig mye slit. Så skal brannvesenet stå for det lettere pumpemateriellet og slokkeutstyret med 2 og halv toms og 1 og halv toms slanger. Til etterslokkingen har vi funnet amerikanske skogbrannpumper som gir høyt trykk og 1 toms slanger som gir nok vann. De vil skogbranntroppene betjene, sier Stokkeland.

For å sikre god kommunikasjon og best mulig informasjonsinnhenting fra internett ble det brukt mobilt sambandsutstyr som Telemark 110-sentral disponerer. 
Under øvelsen ble det satt stab etter ELS-modellen. Oppgavene innen operasjon, logistikk, økonomi, plan, informasjon og HMS ble dekket av personell fra Notodden brannvesen, Sivilforsvaret, Skien brannvesen og Fylkesmannen. Leder av forebyggende avdeling i Notodden brannvesen, Jhonny Brenna var innsatsleder. 
 

– Øvelsen var veldig bra og jeg lærte utrolig mye. Jeg har aldri brukt ELS-modellen tidligere, men dette fungerte veldig bra. Spesielt imponert var jeg over det Fylkesmannens representant kunne bidra med innen kartverk. Her fikk vi detaljkart som kontinuerlig ble ajourført med de bevegelsene som var gjort. Dette var utrolig bra. Det eneste jeg kunne savne var skogbrannflyet som ville gitt oss samtidige bilder, sier Brenna. 
 


– Bedre samhandling
– Samhandlingen mellom helikoptrene og brannvesen har blitt vesentlig bedre de siste årene. Tidligere kunne vi erfare at få eller ingen brannfolk var på bakken da vi ankom brannstedet. Nå ser vi at mange mannskaper vanligvis er ute og det er viktig. Skogbrannhelikopterne kan bidra mye til slokkingen, men helikopterne slokker ikke brannen alene, det er helt nødvendig med nok bakkemannskaper som går etter og slokker når vi har droppet vannet. I tillegg er det viktig at det blir bedt om assistanse fra oss tidlig, sier helikopterpilot John Arne Hellesø fra Helitrans. 
Hellesø er en av de mest erfarne pilotene på skogbrannhelikopteret. Han understreker at det er viktig med god kommunikasjon, og det er ikke alltid helikopteret kan droppe vann der brannvesenet ønsker.
– Vi må ta hensyn til røyken og kraftlinjer. Derfor slokker vi der vi mener det er hensiktsmessig og fra helikopteret har vi et veldig godt overblikk. Det kan være nyttig å ha med et brannbefal opp i helikopteret tidlig slik at vi sammen kan se området og vurdere hvor vi skal slokke først, sier Hellesø.
Skogbrannhelikopterne er av typen Bell 214. De kan frakte 3.000 liter vann i en brannbøtte. Max flytid er 2 timer. Statens skogbrannhelikopter er i beredskap fra sin base på Torp flyplass fra 15. april til 15. august. Bruken koordineres av Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS). Helikopteret settes inn ved branner der spredningsfare av ulike årsaker er omfattende. Det er DSB som administrerer ordningen med skogbrannhelikopteret.

– Beredskapen mye bedre
Etter Frolandsbrannen i 2008 ble det satt ned et utvalg som så på skogbrannberedskapen. Utvalget satte fokus på mange forhold som kunne øke beredskapen. Et resultat av dette var at DSB i fjor gjorde et tilsyn med ca. utvalgte 170 kommuner med spørsmål om beredskapen mot skogbranner. 
– Jeg tror tilsynet medvirket til en gjennomgang av beredskapen. Mange steder var det nok bra, men tilsynet satte fokus på temaet og det øker med en gang prioriteringen internt. I tillegg har vi fått lederstøtteordningen som fungerer som en kvalitetssikring av innsatsen.  Resultatet er at vi i dag har en generelt bedre skogbrannberedskap enn tidligere med større fleksibilitet. En stor fordel er også at ELS er introdusert mer enn tidligere, sier Heidi Vassbotn i DSB.

Utstyrsoppbygging av skogbrannberedskapen i Telemark.
3 ATV plassert ut i fylket. 
Sivilforsvaret med tunge pumper og fire toms slanger. Telt til å etablere stab og til mat/drikke for mannskaper.
Brannvesen med lettere pumper og vanlig slangemateriell.  
Skogbranntroppene med små pumper (Wick 375 fra Dymatic Industri i Sverige) som gir 340 liter/minuttet og 26 bars trykk og 1 toms slanger (Mandal Getex 25 mm). Materiell for tørr slokking. 
Selvreisende kar og helikar med kapasitet 3 m3. Disse er kjøpt inn i et samarbeid mellom Interkommunalt utvalg for akutt forurensing (IUA) og skogbrannberedskapen og skal kunne brukes til begge oppgaver. Helikar er utviklet av Skien brannvesen og produsert av Norlense og kostet 8300 kroner pluss moms.

COMMENTS