Utdanningsutvalg nedsatt

HomeDiverse

Utdanningsutvalg nedsatt

Regjeringen skrev i Stortingsmelding nr. 35 at man ville nedsette et utvalg som skulle utrede det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. Stortinget gav sin tilslutning til dette i mars ifjor. Mandatet for utvalget og sammensetningen var klar rundt juletider. Nå starter arbeidet som kan bety store forandringer for utdanningen av brannfolk i fremtiden.

Justisdepartementet skriver dette om bakgrunnen for arbeidet med å vurdere utdanningsbehovet;
Samfunnets beredskapsutfordringer, den teknologiske utviklingen og erfaringer fra store hendelser de senere år tilsier at det er behov for å utrede flere sider ved kompetansebehovet for brannvesenet, herunder kompetansebehovet for deltidsbrannvesenet.

Dagens grunnutdanning i brannvesenet omfatter i hovedsak emner innenfor beredskap og håndtering. Med bakgrunn i erfaringer fra større hendelser de senere årene er det grunn til å vurdere en mer helhetlig tilnærming til den framtidige kompetansen i brannvesenet. Dette inkluderer blant annet en vurdering av behovet for styrking av kompetansen innen ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak samt gjennomføring og oppfølging av redningsinnsatser. 

Det er om lag 3.500 heltidsansatte og om lag 8.700 deltidsansatte i brannvesenet. Det er behov for å utrede nærmere om dagens etatsstyrte brannutdanning gir forsvarlig brannutdanning i forhold til behovet for økt kompetanse. Det store antallet deltidsbrannpersonell gjør at det også er behov for å se nærmere på utdanningsbehovet innen deltidsbrannvesenet herunder mulighetene for å styrke kompetansen i deltidsbrannvesenet gjennom økt interkommunalt brannsamarbeid.

Utvalget skal:

  • Omtale dagens og fremtidens utfordringer i brannvesenet, herunder hvilke oppgaver den kommunale brann- og redningstjenesten står overfor i dag, og hvilke oppgaver den kan tenkes å bli stilt overfor de nærmeste 10 – 15 år.
  • Vurdere de kompetansemessige konsekvenser av oppgavene som framkommer under punkt 1, både på det forebyggende og beredskapsmessige området.
  • Beskrive organiseringen av dagens brannvesen og brannvesenets undervisningstilbud slik det er i dag. Utvalget skal med bakgrunn i punkt 1 og 2 beskrive styrker og svakheter ved dagens undervisningstilbud og gi en anbefaling om hvilke elementer som bør videreføres, og hvor det er behov for endringer i lys av de kompetansemessige utfordringer som brannvesenet står overfor i dag og vil kunne stå overfor i fremtiden. (hel- og deltidsbrannvesen).
  • Vurdere om økt interkommunalt brannsamarbeid vil kunne styrke kompetansen i deltidsbrannvesenet. Vurderingene skal bygge på at interkommunalt samarbeid skal være frivillig.
  • Med bakgrunn i foranstående punkter vurdere egnede utdanningsmodeller for å få en forsvarlig brannutdanning, herunder en åpen offentlig utdanning innen rammen av lov om fagskoleutdanning. Dette innbefatter også en anbefaling om hvilke kvalifikasjonskrav som bør stilles for opptak til utdanningen. Forslagene skal ivareta utdanningsbehovet for både hel- og deltidsbrannvesen, herunder inneholde forslag om undervisning om interkommunalt brannsamarbeid. Forslagene skal ta utgangspunkt i at brannvesenet fortsatt skal være et kommunalt ansvar. Minst ett av forslagene skal bygge på uendret ressursbruk.
  • Beskrive hvordan det kan legges til rette for økt mangfold i de kommunale brannvesen og beskrive hvordan tilstrekkelige lederkvalifikasjoner kan oppnås.
  • Beregne hvilken kapasitet utdanningssystemet bør ha.
  • Beskrive alternative organisasjons- og driftsformer for utdanningen og hvordan de ulike alternative ressurser som foreligger på området i dag best kan utnyttes videre.
  • Gi en oversikt over de praktiske, administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser av forslagene for stat, kommuner og den enkelte student/elev.
  • Holde seg orientert om pågående utredningsarbeid med betydning for utvalgets arbeid, søke informasjon og kunnskap på bred basis og ha dialog med relevante fagpersoner, forsknings og kompetansemiljøer.
  • Avgi sin utredning i form av en NOU til Justis- og politidepartementet snarest mulig og senest innen 31.1.2012. Utvalget kan ta opp spørsmål om tolking eller avgrensning av mandatet med departementet.

Utvalgets medlemmer: 

Leder:
Fylkesmann i Vestfold, Erling Lae  

Medlemmer:
Harald Føsker, Oslo, tidligere direktør ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, nå direktør for internasjonalt samarbeid i Kriminalomsorgen.  
Monika Metallinou, studieleder ved Høgskolen Stord/Haugesund.
Terje Bogen, rektor ved Fagskolen i Oslo.
Gunnhild Leere, overingeniør i Statens Bygningstekniske Etat.
Håvard Bye, daglig leder/brannsjef i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS.
Ann Christin Olsen-Haines, avdelingsleder for enhet kompetanse og tjenesteplikt i DSB.
Karl Erik Arnesen, direktør ved Norges Brannskole.
Alfhild Randi Håheim, brannkonstabel i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. 
Trond Busterud, underbrannmester i Kristiansandsregionens brann og redning IKS.     
Anne Hjort, brannsjef i Asker og Bærum brannvesen IKS.             
Berit Moe, branningeniør i Tromsø Brann og redning.
Morten Sommer, forsker ved Universitetet i Stavanger.


Delte meninger

Brannmannen stilte et utvalg leder og tillitsvalgte i brannvesen noen spørsmål om hvilke meninger de har om fremtidig utdanning.

1. Hvilken form og lengde bør deltidsutdanningen ha?
2. Hvilken modell for utdanning av heltidspersonell mener du er best?
3. Hvordan bør lederutdanningen gjennomføres?
4. Hvilken rolle bør Norges Brannskole ha?

Brannsjef Tor Inge Henriksen, Karmøy brannvesen. 
19 heltidsansatte og ca. 90 deltidsansatte.
1. Utdanningsnivået for hel- og deltidspersonell bør være likt, men det vil være bedre at det enkelte deltidsbrannvesen i større grad kan ta internt ansvar for utdanningen over tid, forutsatt at det finnes egnet intern kompetanse til dette, og at opplæringen tilpasses fagplanen til brannskolen.  Det vil ta lengre tid å utdanne en brannkonstabel, men siden dette gjøres internt og lokalt over lengre tid – vil den belastningen den enkelte kandidat opplever føles mindre – tror jeg. Dette har sammenheng med både det at denne utdanningen må gjøres i hovedsak på kandidatenes fritid, eventuelt etter frikjøp fra hovedarbeidsgiver.  Begge delene har betydning for rekrutteringen. Utdanningskostnaden pr. år vil være konstant selv om en forlenger tiden en kan bruke til utdanning.  
2. Dagens etatsbaserte utdanning har mange fordeler. Praktisk arbeidserfaring og variert bakgrunn er viktig i det operative arbeidet. Dette vil vi miste ved å etablere en egen utdanningslinje hvor man kommer inn rett fra videregående skole. 
3. Lederutdanningen bør være modulbasert og tilknyttet en høyskole. Utdanningen bør være mer tilpasset de ulike ledernivåene enn det dagens kurs i beredskapsutdanning er.
4. Norges Brannskole må fortsatt være det brannfaglige navet, men det må knyttes et samarbeid opp mot høyskole slik at en del av utdanningen kan gjennomføres der.  

Brannsjef Geir Johan Hanssen, Brønnøy brannvesen. 
4 heltidsansatte og ca. 32 deltidsansatte.
1. Vi trenger mer kompetanse enn det deltidsutdanningen idag gir. Derfor sender jeg våre mannskaper på grunnkurs heltid på brannskolen. I tillegg til at de får et lengre kurs så er erfaringsdeling med andre kursdeltagere på fritiden viktig. Hos oss har det ikke vært noe problem å sende mannskapene bort i åtte uker. Vi dekker deres lønn, vakttillegg og hjemreise annenhver helg. Vår erfaring er at så lenge vi bygger et fagmiljø og gir mannskapene stimuli så stiller de opp i veldig høy grad.

2. Jeg er skeptisk til fagskole- eller høyskoleutdanning av brannkonstabler av flere årsaker. Et spørsmål er hvor mange av de som tar utdanningen som vil bestemme seg for å bli brannmenn, men det viktigste ankepunktet mitt er at vi mister det mangfoldet vi har i dag med ulik yrkesbakgrunn. Jeg ser rett og slett ikke behovet for en mer akademisk utdanning av brannkonstabler, det viktigste er fortsatt hvordan man fungerer ute på skadestedet hvor ofte praktisk sans, personlige egenskaper og godt samarbeid er viktige faktorer for å lykkes med oppdraget.    
3. Lederutdanningen som i dag gjennomføres på Norges Brannskole er i utgangspunktet grei nok, men det må være større progresjon mellom lederkursene og det må legges inn blant annet stabsarbeid i beredskapsutdanning trinn 2 og 3. Mange som går trinn 1 i dag opplever det hele som for mye repetisjon og det gir ikke så mye påfyll som ønsket.
4. Norges Brannskole må fortsatt være like sentral i brannmannsutdanningen som den er i dag. Det er investert mye i bygg og anlegg som er blitt bra og det er lite realistisk tanke at dette skal legges ned. I stedet må det presses på for at anlegget utvikles i takt med tiden og at kompetanse som er nødvendig til en hver tid er under utvikling.. Skolen må knytte seg nærmere opp mot forskning på fagområdet brann- og redning for hele tiden å være på høyde med utviklingen og være en spydspiss for å utvikle brannmannsutdanningen. Den store styrken ved skolen er at den fungerer veldig godt for å utveksle erfaringer og bygge kontaktnett. Det klarer man ikke å få til på kurs hvor deltagerne går hjem etter endt kursdag. Imidlertid må logistikken bli bedre. Det er idag for tidkrevende å komme til brannskolen, selv for oss som bor i andre enden av samme fylke.

Dag Skaseth, leder av Norsk Brannmannsforum.
1. Jeg tror at utviklingen går mot at de kasernerte brannvesen blir ressurssentre som rykker ut i regionen ved mer kompliserte ulykker, men det betyr ikke at deltidsbrannvesenene nedgraderes. De skal fortsatt være spydspisser, men spørsmålet er hva som er praktisk mulig å gi dem av utdanning uten at det kommer i konflikt med hovedarbeidsgiver. Dagens modell for gjennomføring anser jeg som den beste praktiske løsningen.  
2. Vi er i dag den eneste yrkesgruppen uten en formell utdanning. Våre utfordringer blir større og det krever en utdanning hvor vi både får en teoretisk og en praktisk kompetanse. En 3- årig høyskolemodell, hvor det første året er satt av til innføring i praktiske fag for deretter å gå inn på brannfagene og praksis, mener jeg er den rette. Det er også en utprøvd modell for yrker som vi jobber sammen med på skadestedet.
3. Med et utgangspunkt i en høyskoleutdanning for brannfolk, tror jeg at en lederutdanning kan gjennomføres som i dag forutsatt at kursene gis riktig innhold og progresjon. 
4. Norges brannskole vil fortsatt ha en sentral rolle, men en fremtidig utdanning må knyttes opp til kompetansemiljøer lokalisert til et sted hvor også samboer/ektefelle kan finne studieplass eller arbeid. Dette er vanskelig i Tjeldsund, dessuten har ikke skolen nok og god nok kompetanse. Men brannskolen vil også kunne brukes til blant annet den praktiske delen av utdanningen.

Brannsjef Svend Svendsen, Østre Agder brannvesen. 
64 heltidsansatte og ca. 125 deltidsansatte i kommunene Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør, Gjerstad og Froland.
1. Forutsetningene for heltid- og deltidspersonell er i stor grad de samme og det ideelle hadde vært en lik utdanning. Det er imidlertid vanskelig å få til så vi må finne løsninger som kan differensiere utdanningen. En mulighet er at utdanningen inneholder et minimum av grunnkunnskap, mens resten av opplæringen skreddersys i forhold til lokal ROS-analyse. Det vil bety for eksempel at en brannmann i en skogkommune vil lære mer om skogbrann enn en brannmann i en mer bypreget kommune. Hvor lang tid utdanningen vil ta er ukjent, men den bør ikke gå ut over tre år. Det kan være en klok og økonomisk gunstig modell.
2. Jeg mener at dagens etatsbaserte utdanning fortsatt vil være den beste. Vi får i dag folk med arbeidserfaring og variert fagbakgrunn, noe som er viktig i den operative utførelsen av yrket. Jeg er usikker på om vi får det vi trenger med en fagskole- eller høyskolemodell.  Et annet spørsmål er om vi får søkere nok til en slik utdanning.
3. Jeg er tilhenger av dagens modell med en progresjon fra beredskapsutdanning 1 til 3. Selv har jeg akkurat gjennomført beredskapsutdanning 3 og har positiv erfaring med det. Om formen skal være lik i fremtiden er jeg usikker på. Det er også viktig at man aksepterer at det er ledere fra andre yrker som bekle stillinger i brannvesenet. 
4. Norges Brannskole bør fortsatt være den utøvende del av kunnskapsformidlingen i Norge. Det jeg imidlertid savner er at Norges Brannskole kan sette i gang forskningsprosjekter og fungere som et kompetansesenter som kan veilede brannvesen med hensyn til utstyr, rutiner m.m. Jeg vet at Norges brannskole ønsker å ha en bredere funksjon. Jeg vil gjerne bidra til at NBSK kan få en stilling som fag- og kompetansesenter. Når det gjelder gjennomføring av kurs så tror jeg at flere kurs kan settes ut til både brannvesen og kommersielle øvelsessenter så lenge de har nødvendig kompetanse og tilpassede lokaliteter. NBSK bør ha et ansvar for å kvalitetssikre slike leverandører.

Brannsjef Bjørn Pedersen, Glåmdal brannvesen IKS. 
16 heltidsansatte og ca. 36 deltidsansatte i kommunene Kongsvinger og Grue.
1. Tilbakemeldingene fra våre deltagere på deltidskursene er gode og vi føler at vi får kompetente mannskaper etter utdanningen. Utdanningen gjennomfører vi sammen med Romerikskommunene ved at øvelsene kjøres på ulike steder i regionen.                                  Vi gjennomfører også nå NBSK’s opplæringsbok for brannkonstabler på samme måte.                                                                  Dette korter ned tiden og gir en god kvalitet og vi ønsker å fortsette med denne modellen.   Motivasjonen og samholdet med dagens deltidsmodell er også noe som vi vektlegger. 
2. En fagskolemodell for heltidspersonell knyttet til Norges Brannskole tror jeg vil være en god modell.
3. Brannvesenet har mange gode praktikere, men litt for få akademikere for å kunne møte dagens og fremtidens krav til dokumentasjon og analyser. En høyskoleutdanning av ledere vil være en god løsning, men det må kobles sammen med brannfaglig kompetanse. Gode ledere i brann-Norge er avhengig av begge deler. 
4. For lederutdanningen sin del må det samarbeides tett med høyskole.   

Brannsjef Alf Magne Smørholm, Molde brann- og redningstjeneste. 
36 heltidsansatte og 52 deltidsansatte i kommunene Molde, Midsund og Eide.
1. Jeg mener at dagens deltidsutdanning fungerer bra med hensyn til form og lengde. Det kan være behov for mer kompetanse, men dette må avpasses lokalt i forhold til hva som blir avdekket i den enkelte kommunes ROS-analyse. Noen kommuner må for eksempel kunne mye om tunneler, mens andre ikke har denne problematikken i sin kommune. 
2. Samfunnet er mer komplekst og det krever enn bredere utdanning enn det dagens etatsbaserte utdanning gir. Derfor mener jeg at en fagskolemodell vil være den riktige. Denne modellen har vært utprøvd i Sverige i noen år nå og de tilbakemeldingene jeg har fått fra kolleger i Sverige sier at utdanningen er god og man mister ikke praktikerne slik det var fryktet. 
3. Jeg vil anta at modellen med fagskoleutdanningen vil gi kvalifikasjoner tilsvarende befalsutdanning trinn1.  Resterende lederutdanning bør foregå i regi av brannskolen for å beholde og styrke fagmiljøet. Dette vil også være viktig med tanke på å fortsatt kunne ivareta deltidsmannskapene i Norge på en god måte. På lik linje med andre fagskoleutdanninger bør også denne bli tilknyttet muligheter for høyere utdanning. Det mest naturlige vil da være at for eksempel HSH kan tilby slik videreutdanning. 
4. Vi har god erfaring med å gjennomføre desentraliserte kurs for Norges Brannskole. Det er en modell som gir mange fordeler. Ulempen med Norges Brannskole er at den sliter med å beholde fagkompetansen. Det optimale ville vært å etablere et fagmiljø for utdanning sentralt i landet med tilknytning til kompetansemiljøer. Spørsmålet er hvor realistisk det er. Jeg ser allikevel for meg at Norges brannskole også i framtiden bør ha en sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av fagutdanningen.
Til slutt vil jeg understreke viktigheten av at deltidsmannskapenes interesser blir ivaretatt uansett hvilke modeller man velger ved gjennomføring av utdanningsreformen!


Utdanner heltidsbrannmann gratis

Glåmdal brannvesen IKS har i to år gjennomført en egen modell for utdanning av heltidspersonell som ikke koster brannvesenet noe.

– Dette kan sammenlignes med en lærlingeordning hvor vi tar inn hospitanter, som blir vurdert som om de skulle bli tilsatt som heltids brannkonstabel. De får beskjed om at de selv må koste grunnkurs, utvidet førerkort og kompetansebevis, men det de får igjen er muligheten til å ta grunnkurs ved å ha tilknytning til et brannvesen. Vi har nå utdannet fire brannkonstabler hvorav en har fått jobb i et brannvesen. I et par av tilfelle har hospitantene vært arbeidsledig ungdom som NAV har gitt mellom 70.000 og 100.000 kroner i støtte til utdannelse som brannmann. For Glåmdal brannvesen betyr det litt arbeid, men vi sparer mye penger ved å bruke disse som vikarer. I tillegg gir vi ungdom en god mulighet til å komme inn i et brannvesen og få verdifull praksis. Hospitantene følger et vaktlag hvor utrykningsleder er ansvarlig for oppfølging, forteller brannsjef Bjørn Pedersen i Glåmdal brannvesen IKS.

Lars Brenden,
Brannmanne

COMMENTS