Taktikk ved brannslokking

HomeFagstoff

Taktikk ved brannslokking

De to svenske branningeniørene Linus Eriksson og Magnus Mattson har skrevet håndbok om brannslokningstaktikk “Taktikkboken”. Begge har mange års operativ ledererfaring fra henholdsvis Redningstjenesten Syd i Sverige og København brannvesen.

Eriksson og Mattson utarbeidet håndboken fordi de mente at det var nødvendig og nyttig å sette ned på papiret de tanker de og andre kolleger hadde gjort seg om taktiske beslutninger ved ulike type branner. Håndboken er ingen fasit, men kan ses på som råd, tanker og inspirasjon.

Tidsskriftet Brannmannen har fått lov til å publisere et utdrag av boken i Norge. Utdraget vil deles opp i syv deler hvor taktisk tenkning og metodikk i branner i ulike type bygninger omtales.

Innledning
Klokken er to på natten og brannvesenet rykker ut til brann i enebolig. Ved fremkomst er brannen begrenset til kjelleren og røykdykkere sendes inn i henhold til standard rutine. De melder raskt at brannen er slokket. Det som står igjen er glødebranner i bjelkelaget. En beslutning om lettskumfylling av kjelleren gjøres siden det er vanskelig å komme til. Tre timer senere har hele bygningen brent ned og eieren, som ikke har forsikring, er hjemløs.

Hvorfor skjer dette? At brannen sprer seg og forverres med tiden er velkjent, men hvordan kan det ha seg at skaden forverres etter at brannvesenet har kommet frem med tilstrekkelige ressurser? Noen ganger er forklaringen at brannen er varslet sent og brannvesenet har dermed ingen forutsetninger for å påvirke utviklingen. Men dette er ikke forklaringen på alle de tilfeller hvor bygningen har brent ned etter brannvesenets ankomst. En evaluering av innsatser viser en manglende evne i brannvesenet til å koble sammen bygningstype, brannens plassering og forløp med våre beslutninger, metodevalg og tilgjengelige ressurser. Ganske enkelt en manglende evne til å velge riktig taktikk basert på scenarioet og deretter skape utholdenhet i valgt retning.

Denne manglende evnen gjenspeiles på to måter; Enten benytter vi røykdykking som en universalmetode ved alle typer branner uansett hvilken type bygning det brenner i og om det er mennesker i bygningen eller ikke. Man velger rett og slett den metoden man kjenner og som man pleier å benytte. På den andre siden hører man uttalelser som; Vi prøvde alt, men ingenting hjalp. Det viser en innsats som har vært preget av alle mulige slags metoder og tiltak helt til noe fungerer, men da kan det i mange tilfeller være for sent.
Begrepet taktikk kan defineres på ulike måter. En vanlig definisjon er hvordan vi setter sammen ressurser og metoder for å oppnå et spesifikt mål. De beslutningsmodeller som har vært benyttet i brannvesenet som OBBO er ikke tilstrekkelige for å etablere en effektiv taktikk på skadestedet. Vi trenger å koble sammen scenario med aktuelle skadestedsfaktorer og ut fra dette formulere et mål med innsatsen (hva), metodevalg (hvordan) og ressurs (hvem). 
Vi vet at det finnes et stort behov for å utdanne og trene brannbefal i hvordan vi håndterer en innsats. Vi ønsker derfor med denne boken å gi en konkret modell for hvordan beslutninger kan gjøres samt å gi eksempler på taktikk ved ulike scenarier. Med håp om at denne håndbok kommer til å gjøre deg til et enda bedre brannbefal…

Modell for scenariobaserte beslutninger

Effektiv innsats – resultatet viktigst!
Det viktigste med en innsats er resultatet og det er ut fra den ulykkesrammedes synsvinkel dette skal bedømmes. Uttrykket; ”Operasjonen var vellykket, men pasienten døde” beskriver at oppfatningen om suksess kan være svært forskjellig. 
Brann- og redningstjenesten har gjennom sin lovgiving klare mål som å redde liv og eiendom og beskytte helse og miljø. Dette er krav som resulterer i konkrete tiltak som livreddende røykdykkerinnsats eller å sette en begrensningslinje. Men det er samtidig viktig å være klar over at andre forhold kan være viktigere. Å beskytte eller gjenopprette viktige samfunnsfunksjoner kan gjøre at andre tiltak må iverksettes enn de tradisjonelle.

Fagleders syv viktigste beslutninger er;
– Les ulykken og gjør en risikovurdering
– Identifiser mulige tiltak
– Beslutt om Mål med innsatsen og Taktisk plan
– Sett organisasjonen og utse en ledelsesplass
– Etabler effektiv kommunikasjon og samvirke
– Planlegg for utholdenhet
– Følg opp resultatene

Å lese ulykken
1. Les ulykken og gjør en risikovurdering
Skadestedsfaktorer: bygninger, brannen, virksomhet, mennesker, risikoer, omgivelser. 
Hendelsesutvikling: Tiden, spredningen, været.
Å kunne “lese ulykken” er en avgjørende egenskap for en operativ leder. Dette er leders første kontakt med hendelsen og det handler først og fremst om å kunne identifisere hjelpebehovet. Beslutningen som tas innledningsvis i en innsats får veldig stor betydning for resten av innsatsen og det er derfor ekstra viktig at innsatsen startes riktig. Den ulykke/brann hvor hendelsesutviklingen ikke brytes i løpet av de første 15 -20 minutter etter at man har ankommet, tar det ofte mange timer å håndtere.

Hvordan “lese” en brann
Utgangspunktet for å “lese” en brann er to enkle spørsmål; Hva har hendt og hva skjer akkurat nå? En systematisk måte for å besvare disse spørsmålene er å benytte såkalte skadestedsfaktorer. Dette handler om å kunne identifisere skadestedsfaktorene og sette de i en sammenheng. 
Evnen til å lese (og forstå) en brann eller ulykke bygger på kunnskap av både teoretisk og praktisk art. En bygningsbrann handler om å ha kunnskap om bygningsteknikk og brannutvikling. Men det er viktig og ikke bare tenke de rent fysiske konsekvensene, men også kunne forutse andre hjelpebehov, slik som informasjonsbehov og støtte til de berørte. 
Samtidig som du leser brannen må du identifisere og vurdere de risikoer som dere står overfor. Risikoer kan deles inn i to kategorier; de som ikke påvirker fortsatt innsats og de som leder til begrensninger i taktikk og beskyttelsesnivå. Hvor lenge har det brent? Er det noen fare for bygningskollaps? Hvilken type virksomhet er det? Risikovurderingen må gjøres slik at den er kjent for alle og oppdateres.

Identifiser mulige tiltak
Taktiske vurderinger: risikovurdering, kritiske faktorer, truede objekter/liv, tidsperspektiv, ressurstilgang.
Mulige tiltak: umiddelbare, forberedende, endelige, alternative.
Det er i denne fasen det handler om å tenke taktisk, det vil si å disponere ressursene best mulig i forhold til ønsket resultat. 
Mulige tiltak kan være: type hjelpebehov, påbegynt innsats, ressurstilgang, HMS, tilgjengelig tid.

Type hjelpebehov: Hjelpebehovet er den faktoren som er mest avgjørende for valg av tiltak. Er det liv å redde eller personer i fare kommer dette til å påvirke tiden du har til rådighet og det stiller krav til spesielle tiltak og ledelse. Er hjelpebehovet å begrense skader på eiendom blir tiltakene for eksempel å fastsette begrensningslinjer.
Påbegynt innsats: Man skal være bevisst på at det ofte krever veldig store ressurser og lang tid å forandre på en allerede påbegynt innsats. Derfor bør man vurdere valget enten å fortsette og forsterke innsatsen fremfor å åpne for en annen type innsats.

Ressurstilgang: Ressurstilgangen, både den som allerede er på plass og den som kan skaffes, er en veldig viktig faktor spesielt i forhold til innsatsens kritiske øyeblikk. Et eksempel er avløsningsbehovet ved en røykdykkerinnsats. Jo færre ressurser, desto færre mulige tiltak. Her er det viktig å tenke på både direkte og indirekte konsekvenser av ulike tiltak og at de ulike momenter og tiltak automatisk utløser nye krav til ressurser.

HMS: Sikkerheten på skadestedet skal stå i forhold til hjelpebehovet. Er det for eksempel fare for bygningskollaps kommer det til å utelukke innvendig slokking. 
Tilgjengelig tid: Muligheten for tiltak avgjøres av tilgjengelig tid. Er ulykken dynamisk, begrenses tiden for å vurdere mulige tiltak. Gjennom en proaktiv tilnærming kan man dog skaffe seg tid.
Strakstiltak: Alle operative ledere bør ha umiddelbare tiltak i tankene på vei ut til et skadested. Strakstiltak er typisk livreddende innsatser, men det kan også handle om å begrense spredning eller lignende. Å glemme å evakuere en truet del, for eksempel ved fare for eksplosjon, kan få store konsekvenser og medføre en omfattende innsats. 
Forberedende tiltak: Forberedende tiltak handler om å skape rom for en mer gjennomtenkt taktisk plan. Eksempler på dette er å legge slangeutlegg, rekognosere et område eller å stenge en branndør.
Alternative tiltak: Dette handler om å ha ulike handlingsalternativ avhengig av utviklingen av brannen.

Bestem mål med innsatsen og taktisk plan
Mål med innsatsen: Vi skal… Metodevalg: Gjennom å…. Tid (når?), HMS: begrensninger
Mål med innsatsen (MMI) er selve oppdraget for innsatsen; Hva skal vi oppnå og hvordan skal det se ut når vi avslutter innsatsen? MMI bør inneholde ulike delmål som hvor skal livredning utføres? I leiligheten som brenner, i trappehuset eller i hele huset? Et eksempel på en MMI kan være: Mål med innsatsen er livredning gjennom røykdykking i brannrammet leilighet samt ventilering av trappehus.

Erfaring: taktisk plan  
Ved en loftsbrann tok fagleder beslutning om at brannen ikke skulle få spre seg forbi en EI 60 minutters gipsvegg på loftet. Denne ordren ble formidlet til aktuell sektorleder, som var en erfaren operativ leder men ny i rollen som sektorleder. Han beordret et røykdykkerlag opp på loftet på den uberørte delen av loftet. Røykdykkerlaget ble der mens brannen utviklet seg og etter hvert begynte røyk å trenge inn og fylte hele loftet. Røykdykkerne meldte dette og trakk seg tilbake da loftet raskt ble overtent. Resultatet var at brannen spredde seg til hele loftet. Hvordan kunne dette skje? Fagleder hadde gjort riktig beslutning, men han hadde ikke kvalitetssikret på hvilken måte og med hvilke ressurser oppdraget skulle utføres. Med et par enkle spørsmål kunne fagleder sikret at beslutningen ble iverksatt. For å kunne holde en branncellegrense må man nemlig gjøre noe med brannen på den utsatte siden, samt avlaste det trykket som brannen bygger opp.

Sett organisasjonen
Skadestedsorganisasjon (hvem?); oppgaveledelse, sektorstruktur, støttefunksjoner. 
Ledelsestøtte: ressurspersoner, stab.
Å sette skadestedsorganisasjonen er en av fagleders viktigste beslutninger og samtidig det beste og mest effektive verktøyet for leder når det gjelder å skape forutsetninger for gjennomføringen av taktisk plan. Hensikten med å fastsette skadestedsorganisasjonen er å skape håndterbarhet, skape en tydelighet (hvem gjør hva og hvorfor?), samt støtte en effektiv kommunikasjon. Fastsettes ikke en skadestedsorganisasjon er gjerne resultatet utydelig ledelse, selvorganisering og man arbeider med ulike mål og med uklare ansvarsområder. 
Skadestedsorganisasjon: Det er fagleder som beslutter hvordan organiseringen på skadestedet skal være. Bestem hvem som gjør hva, del skadestedet inn i håndterbare sektorer og klargjør hvilke oppgaver de enkelte ledere har. Ressurser må fordeles ut i fra dette.

Ledelsesstøtte: Utviklingen i samfunnet har gjort at det er flere oppgaver enn en leder kan klare å håndtere. Et eksempel er HMS-lovverket som medfører store krav til løpende risikovurdering under en innsats. Et annet eksempel er mediatrykket som kan være enormt. Resultatet er at fagleder ikke kan håndtere alle oppgaver og han trenger støtte.
Ledelsesplass: I land som arbeider med standardiserte ledelsessystemer er etablering av ledelsesplass rutine. Ved å finne en god ledelsesplass vil fagleder ha gode forutsetninger for å kunne ha oversikt over situasjonen, kunne knytte til seg andre med lederfunksjoner og kunne arbeide i roligere omgivelser med oppfølging av situasjonen.

Kommunisèr og samvirk
Situasjonsrapport: situasjonsbilde, behov, prognose. 
Samvirke: internt og eksternt.
Samband: ledelsesplass, skadested.
En forutsetning for å klare målet er at alle har et felles situasjonsbilde. Det kan være vanskelig for en sektorleder å se hele bildet og det kan føre til at han maksimerer innsatsen på bekostning av andre. 
Et felles situasjonsbilde skapes gjennom en tydelig og kontinuerlig situasjonsvurdering som må kommuniseres fortløpende. Husk at informasjonen som er gitt tidligere, må repeteres når nye mannskaper kommer til skadestedet.   
Samvirke: Redningstjenesten er basert på samvirkeprinsippet. Gjennom tett samarbeid med de andre nødetatene og tidlig rekvirering av nødvendig ekstern kompetanse blir resultatet best. Har man møttes tidligere i samarbeidsfora og diskutert mulige scenarioer er forutsetningene best mulige.

Skape utholdenhet
Ressursplan: logistikk, avløsning.
Bra arbeidsmiljø: Depot.    
Ved større hendelser er utholdenhet helt avgjørende for resultatet. En enkelt kommune har ikke ressurser til å håndtere en langvarig hendelse. Det innebærer at man må gjøre kompromiss og tilpasse innsatsen for å kunne klare en lengre innsats til støttestyrker har ankommet. 
Ressursplan og innsatslogistikk: God ressurstilgang og tidlig ressursoppbygning gjør at innsatsen kan bli utholdende over tid. Lag en ressursplan som viser hva du trenger av ressurser om 30 minutter og om to timer. Det gir leddet bak muligheten til å planlegge og få tak i nok ressurser.
Godt arbeidsmiljø øker utholdenheten: Å arbeide i en stor brann er en slitsom og krevende oppgave som stiller store krav til personellet. Blir mannskapene våte, kalde og sultne eller ikke får ta seg inn igjen reduseres utholdenheten betraktelig.

Det har vist seg at det ofte er utholdenheten til spesialkompetansen som blir mest kritisk under en innsats. Eksempler er røykdykkere, mannskap til å betjene lift m.m. Klarer man å sørge for nok personell til å ivareta kritiske funksjoner øker sannsynligheten for en effektiv innsats.
Planlegg for det verste: Tenk igjennom det mest trolige utfallet, men også hva som er worst case-scenario. Hva kan hende og hvilke konsekvenser vil det få? Gjennom å ha tenkt gjennom mulighetene er du bedre forberedt mentalt, og kan raskere finne løsninger hvis ting utvikler seg i feil retning. 

Følg opp!
Effekt: Riktig mål? Riktig metode? Riktig ressurs?
Korriger: Avbryt, påbegynn, fortsett.
Oppfølging av innsatsens effekt svikter ofte under en lengre innsats. Det kan være flere årsaker til det, men en av dem er at ny informasjon dukker opp. 
Forutsatt at du har satt deg et tydelig mål, må du stille spørsmålene;
1. Benytter vi metoder som gjør at vi når målet raskt, effektivt og sikkert?
2. Har vi riktige ressurser på skadestedet? Mangler kompetanse? Trenger noe å forsterkes eller omfordeles?
3. Benytter vi utstyret på riktig og optimal måte? Har slokking noen effekt eller fører det bare til vannskader? Har det blitt tatt hull i taket for å ventilere ut branngasser?
4. Har hele hjelpebehovet blitt håndtert? I tillegg til det fysiske som påvirkes i en brann, har personer og viktige funksjoner blitt tatt hånd om? 
Ser du at noe ikke fungerer som forutsatt må du:
Avbryte – fordi det er farlig, ikke har riktig effekt eller for at det finnes bedre metoder.
Påbegynn – starte tiltak for nye hjelpebehov som ikke har blitt håndtert tilstrekkelig.
Fortsett – undervurder ikke behovet for tålmodighet. Gjennom å fortsette, kanskje med justerte tiltak, kan du oppnå riktig effekt.

COMMENTS