Sotra Brannvern IKSHovedstasjonen på Ågotnes står fram som en stor og moderne brannstasjon med alle nødvendige fasiliteter.

HomeMateriell/Stasjoner

Sotra Brannvern IKS

Vest for Bergen ligger øya Sotra og byr på en vakker naturopplevelse. Det unike kulturlandskapet på den 246 km² store øya byr på mange utfordringer for det erfarne friluftsmenneske.

Menneskene på denne værharde øya har gjennom tidene, i all hovedsak hatt sin arbeidsplass på den temperamentsfulle og lunefulle Nordsjøen, men tidene endres. 
Sotra har idag 28.465 innbyggere, fordelt på 22.220 i Fjell kommune og 6.245 i Sund kommune. Øya har blant annet en voksende offshoreindustri. Regionen består egentlig av flere større og mindre øyer, men er mest kjent som Sotra.

Vel møtt
Hovedstasjonen på Ågotnes står fram som en stor og moderne brannstasjon med alle nødvendige fasiliteter. ”Brannmannens” utsendte blir tatt godt imot av brannsjef Bjørn Olav Paulsen, avdelingsleder beredskap Nils Anders Mæland og avdelingsleder på forebyggende Ove Geir Stusdal.

Interkommunalt selskap
Brannsjef Bjørn Olav Paulsen kan fortelle at Sotra Brannvern IKS ble etablert som eget interkommunalt selskap 1. januar 2006 som dekker kommunene Fjell og Sund. 
– Ved årsskiftet var det 47 hel- og deltidsansatte i Sotra Brannvern IKS. Selskapet kjøper IT- og regnskapstjenester fra Fjell kommune og revisjon fra Deloitte. Vi har pensjonsordning via Fjell kommunale pensjonskasse, og HMS-gruppen AS er vår leverandør av bedriftshelsetjenester. SBV har også det administrative ansvaret for Kystverket sitt oljeverndepot på Ågotnes.

”Brannmannen” stilte brannsjefen og avdelingsledere følgende spørsmål:
Hvilke utfordringer står et ”lite” brannvesen overfor?
– Det er mange små brannvesen i Norge i dag, om en skal høre på DSB. Hva er et lite brannvesen? Hvor liten må en være for at en er for liten? Hvor stor må en være for å være stor nok? Ja, slike spørsmål svarer ikke DSB på. Spørsmålet må heller være om en klarer å levere en kvantitativ og kvalitativ god tjeneste. Imidlertid er jeg av den oppfatning at det vil være en fordel om en har heltidsstillinger innen ledelsen og det forebyggende arbeidet. Da vil en kunne skape et lite, men dog et, fagmiljø. Det er heller ikke til å unnslå at det å være for eksempel brannsjef i en liten stillingsprosent (som det finnes en del av i Norge) er en krevende oppgave som kan være vanskelig å sette seg inn i for en som ikke har vært i slik rolle. Enten som brannsjef, varabrannsjef eller annen kombinasjonsstilling.
Begrepsoppklaring
– Vi trenger en begrepsoppklaring. Deltidsbrannvesen er ikke automatisk det samme som deltidsbrannpersonell. Her må en skille. Det er forskjell på brannvesen med heltidsansatt ledelse og brannvesen som ledes av en person som har mange hatter, men de samme oppgavene (eiendomssjef, oppmålingssjef, plan- og byggesakssjef, teknisk sjef, havnesjef). Det samme gjelder for kombinerte stillinger i ledelse av beredskapsavdeling og forebyggende avdeling. En region med ca. 20.000 innbyggere vil typisk ha både brannsjef, leder beredskap, leder forebyggende, § 13 – tilsynspersonell og feiere i hele stillinger. Beredskapsstyrken kan imidlertid være av deltidsansatte, men å kalle dette deltidsbrannvesen blir litt feil slik jeg ser det.
– Vi ønsker også at en prøver å komme bort fra terminologien frivillig brannvesen/brannfolk. Alle er fast ansatte, men kan ha deltidsstilling. Hos oss har våre deltidsansatte fra 4,2 – 5,3 prosent stilling avhengig av funksjon. Det er også en myte at det er lite krevende å drive personalarbeid rettet opp mot deltidsansatte. Skal du gjøre en skikkelig jobb på dette feltet er det mye arbeid som kreves!

Brannsjef Bjørn Olav Paulsen mener blant annet at vi trenger en begrepsoppklaring. ”Deltidsbrannvesen er ikke automatisk det samme som deltidsbrannpersonell”.

Hva tenker dere om Utdanningsutvalget og utvalgets fremtidige konklusjoner?
– Jeg ser for meg at brannvesenet blir mer engasjert i det generelle beredskapsarbeidet i kommunene, sier Paulsen. Dette er noe varierende i kommunene i dag. Kompetanse innen samfunnssikkerhet er da et behov. Jeg ser videre for meg at en utdanningsmodell for brannfolk mer i tråd med svensk modell bør vurderes. Fordelen for arbeidsgiver er da at en får personell som har en grunnplattform som er fagmessig god, kommunene slipper en god del kostnader forbundet med grunnopplæring, samt en rekke praktiske utfordringer med slik grunnutdanning som vi i dag har. Dagens modell er for tilfeldig med tanke på når en får gjennomført grunnopplæring og videreopplæring for ansatte særlig i beredskapsstyrken. I tillegg er kapasiteten for lav ved brannskolen. Her bør en vurdere atskillig flere desentraliserte kurs. Etter min mening burde det også kunne være mulig å kjøre flere av Norges Brannskole sine kurs permanent ved for eksempel Høyskolen i Haugesund, som har en etablert brann- og sikkerhetsutdanning på høyskolenivå. La Høyskolen i Haugsund bli en del av brannskolemiljøet i Norge også på andre nivå enn i dag.

Hva tenker dere om deltidsreformen?
 – Det er en mismatch mellom forskriftskrav og det som brannskolen klarer å tilby. Da Bergen brannvesen la ned sitt grunnkurstilbud, gikk en del Hordalandskommuner sammen om å etablerte den såkalte Hordalandsmodellen.  Kort fortalt er dette en lokalt tilpasset og styrt grunnkursopplæring som går over et år, og leder fram til eksamen i Norges Brannskole sin regi. Siden starten i 2006 har vi utdannet 180 brannkonstabler i tilsammen ca. 20 kommuner. Opplegget er regulert i et uformelt samarbeid mellom kommunene, og en styringsgruppe står for den daglige driften av opplegget. Noe av intensjonen og erkjennelsen i oppstarten av prosjektet var at de største av korpsene måtte være med og dra lasset for de mindre korpsene (les: de med heltidsansatt ledelse gikk inn og gjorde hoveddelen av arbeidet med utarbeidelsen av prosjektet og videre i driften av prosjektet).

Hva med rekruttering?
 – Det har ikke vært de helt store problemene å få søkere til våre heltidsstillinger, men når en skal ansatte deltidspersonell i beredskapsstyrken er situasjonen noe mer utfordrende. Vi stiller krav til avstand fra bolig og arbeidsplass, at arbeidsgiver må gi sin tillatelse til at vedkommende har en deltidsstilling hos oss og stiller krav til helse og vandel. Vi ser klart at en beredskapsløsning med kasernert beredskap i arbeidstiden (dagkasernering) vil gjøre det vesentlig enklere å rekruttere deltidspersonell. Imidlertid er vi ikke der ennå, og en slik eventuell dagkasernering vil uansett bare gjelde for hovedstasjonen. Vår løsning har vært å dele vaktdøgnet i en dagvakt og en fritidsvakt, om vi ikke har klart å få inn personell som kan være i beredskap både på dagtid og etter arbeidstid. Slike ordninger er ikke ønskelige, men har vært vår måte å løse en rekrutteringsutfordring.

Hva med en videreutvikling av samarbeid med nabokommuner?
 – Samarbeid må være tuftet på gjensidig ønske om samarbeid. Samarbeid er ikke ensbetydende med sammenslåing, selv om flere tolker det slik. Det kan være en god tanke å starte med samarbeid om enkelttjenester, som så over tid kan utvikle seg til etablering av et større felles brannvesen. Jeg tror også at om det er vilje og interesse blant de ansatte til å etablere en større felles enhet, er det en bedre mulighet for å lykkes enn om et vedtak blir diktert av kommunestyret. Skal en etablere felles brannvesen mener jeg at IKS-modellen klart er å foretrekke. En vertskommunemodell gir, etter min vurdering, i stor grad en aktør ”bukten og begge endene” noe en i en IKS-modell i større grad vil kunne unngå. I tillegg gir en IKS-modell de ansatte større medvirkning i beslutningsprosesser i kraft av å ha ett eller flere styremedlemmer/observatører. 
– Vi ser for oss at vi videreutvikler samarbeidet med våre gode kolleger i Øygarden og Askøy. Dette er brannvesen med mye den samme organisasjonskultur som oss selv. Til nå har samarbeidet ikke vært formalisert. Her tenker vi oss for eksempel samarbeid om øvelser, anskaffelser, felles slangepool osv.

Hva med opplæring, øvelser og kompetanse?
– Vi følger en årlig øvelsesplan, og i tillegg har våre sjåfører egen kjøretrening. Det er et eget lederfora for befal og overbefal i beredskapsstyrken, der aktuelle tema blir belyst og diskutert. For eksempel er det satt ned en gruppe som skal se på oppbygging og innhold i våre øvelser. Gruppen inkluderer både avdelingsledelsen og utrykningsledere. Med en beredskapsstyrke bestående av deltidspersonell er det spesielt viktig å få det maksimale ut av våre øvelser. Alle øvelser blir dokumentert via Adaptit. Sotra Brannvern er kanskje ikke de som er verst stilt når det gjelder grunnutdanning, men også vi merker at Norges Brannskole har utfordringer knyttet til forventninger fra brannvesen i landet om gjennomføring av kurs. Det kan også virke som om forventningene fra DSB og de ressurser som blir tildelt brannskolen ikke er helt samkjørte.

Hva med utfordringer og tiden framover?
– IKS- som driftsmodell er god og fleksibel. Organisasjonen blir mer omstillingsdyktig og endringer kan utføres raskt. Lokale forhandlinger og ansettelser går i intern regi uten ”konkurranse” med mange tjenesteområder som en ellers har i en kommune. En ulempe er mindre mulighet til å få tilført ekstra driftsmidler dersom selskapet for eksempel har et merforbruk et år. Da må en som regel løse dette selv. I andre ende av en slik skala er at om vi får et mindre forbruk settes midler inn på fond som selskapets styre fritt kan disponere. Et viktig moment er at en må ha en klar selskapsavtale som spesielt regulerer budsjettprosess, fond og investeringer.

Sprengt kapasitet
– Andre lokale utfordringer er et fastlandssamband med fullstendig sprengt kapasitet. Årsdøgnstrafikken over Sotrabroen er på ca. 26 000 kjøretøy. Broen er eneste faste forbindelse til Bergen for ca. 33.000 personer – totalt innbyggertall for Sund, Fjell og Øygarden kommuner – og har bare ett felt i hver retning. Dette betyr at det er et stort køproblem morgen og ettermiddag i hverdagene. Køene gjør at det skal veldig lite til før trafikken står bom fast. En motorstopp eller trafikkulykke, kan lett gjøre det umulig å komme over broen som knytter regionen til Bergen. Slikt skaper også en beredskapsmessig utfordring. Særlig når vi ser at 25 prosent av alle utrykninger skjer innenfor klokka 14 -17 og da er trafikkmengden klart størst. SBV har en slokkeavtale med Bergen for deler av vår østre region, som innbefatter at Bergen brannvesen må over Sotrabroen.
– Det er også klart at regionen med tiden må styrkes beredskapsmessig. Den mest sannsynlige løsningen her vil være overgang til kasernert vakt på dagtid, men det foreligger ingen umiddelbare planer for dette i dag.

Spesialiserte tjenester
 – Det kan hende at vi beveger oss bort fra brannmannen som generalist som skal kunne det meste innen brann- og redning. Vi må også ta inn over oss at store brannvesen presumptivt har bedre muligheter for å inneha spesialiserte tjenester. Dette kan være tjenester innenfor så spesielle områder at det bare er tale om en håndfull oppdrag i året. Kanskje vi må tenke på landsnivå i tillegg. Det respektive lokale/regionale brannvesen må først og fremst være dyktige på å håndtere hendelser som er ”vanlige” i sin region. Om det så skulle oppstå en akuttsituasjon, der det lokale/regionale brannvesen ikke har tilstrekkelig kunnskap til å håndtere situasjonen, må en kunne søke assistanse fra andre som har den ønskede spisskompetanse. Om assistansemuligheten er begrenset på grunn av lange avstander eller lignende problemstillinger, må en likevel vurdere å opprette egne spesialgrupper.
Internett
Videreutvikling av både intranettet og hjemmeside er et område vi prøver å prioritere. På intranettet har våre ansatte tilgang til møtereferat, internkontrollsystem, informasjon om forsikringer, pensjonen, undersøkelser, vaktplaner m.m. Internett som informasjonskanal er også viktig for oss, men det er krevende å holde en slik hjemmeside oppdatert. Den informasjon som en legger ut må være egnet for dette.

Sotra brannvern IKS sin bistasjon i Skogsskiftet i Sund kommune.

Hva med framtidige målsetninger
 – Vi arbeider etter en årlig hovedplan med mål for mange områder som selskapet skal nå i løpet av året. SBV har som et viktig mål å ikke ha personskader på våre ansatte som følge av vår aktivitet, og å befeste og videreutvikle det gode arbeidsmiljøet i selskapet. Regionen har et lavere antall utrykninger en den statistisk sett skulle hatt. Det er færre bygningsbranner og lavere forsikringsutbetalinger enn landsgjennomsnittet om en ser på de siste fem årene. Et kvalitativt og kvantitativt godt forebyggende arbeid er en viktig suksessfaktor i et arbeid for et branntrygt lokalsamfunn. Flere oppgaver blir synliggjort for brannvesen i framtiden. Mange oppgaver utføres i dag uten at dette i stor grad er gjort tydelig i verken branndokumentasjon, selskapsavtale eller kommunale vedtak. For eksempel ser mange en automatikk i at brannvesenet er kommunens akutt forurensningsinstans. Likeledes at det er brannvesenet som har tilsyn med sivilforsvarets materiell. Det bør være ryddige avtaler som synliggjør dette for å unngå misforståelser. Med ansvar må det følge ressurser!

Forebyggende
Avdelingsleder på forebyggende Ove Geir Stusdal, sier til ”Brannmannen” at bemanningen er i tråd med forskriften, det vil si tre årsverk i tillegg til feiere. 
– Mannskapene fra beredskap gjør også en forebyggende innsats via informasjonskampanjer hos velforeninger, ferieklubben, aksjon boligbrann og ikke minst via juniorkorpset. Mannskapene synes den forebyggende delen av sitt arbeidsområde er både givende og interessant. Videre er det også avdelingens ansvar å arrangere ulike kurs beregnet på det eksterne markedet, som varme arbeider, generell brannvernundervisning, hjertestarter og førstehjelp. Vi lytter til oppdragsgiveren og tilpasser kursene til kundens behov, sier Stusdal.

Vekstkommune
”Sotra er det man utvilsomt kan kalle en vekstregion, og vi jobber for tiden med en ny gjennomgang av våre særskilte objekter”, fortsetter Stusdal. ”Samlet innbyggertall per 01.01.2011 var 28 465 personer. Dette er en økning på ca 2,1 % fra 2010. Veksten fra 2009 til 2010 var på 1,8 %. Vi har innen ansvarsområde store industriområder der brorparten er offshorerelatert industri. En av de større utfordringene vi har for tiden er manglende innrapporteringer av nye bygg. For øvrig har vi meget god kommunikasjon med innehaverne og møter stor forståelse for våre innsigelser, noe som fører til at de fleste avvik blir raskt rettet”, sier Stusdal. 
Boligtilsyn
 

Brannmannen spurte Avdelingsleder Ove Geir Stusdal om hadde noen ønsker om fremtiden. ”Hvis jeg hadde fått et ønske oppfylt måtte det være at vi jobbet mer mot boligtilsyn, for det er tross alt der de fleste branner oppstår”, svarer Stusdal. ”Spesielt burde vi rettet mer oppmerksomhet mot boliger som ikke har ildsted, for disse får som kjent ikke regelmessige besøk fra oss. Vi har besøkt noen av disse med påfølgende meget gode tilbakemeldinger. I tillegg til den faglige nytten er dette også en investering i goodwill”, avslutter Stusdal.

Feier
Feiermester Leif Ole Reithaug, kan fortelle ”Brannmannen” at de for tiden gjennomfører brukerundersøkelser med hensyn til utført tilsyn. 
– Vi sender ut 500 undersøkelser til steder der vi nettopp har gjort tilsyn, der vi kort sagt ønsker en tilbakemelding om jobben som ble utført. Spørsmålene som stilles er kvalitetssikret hos MMI (Markeds- og Mediainstituttet AS), sier Reithaug. Vi får via tilbakemeldingene mye skryt, og det er fantastisk hyggelig, men det er eventuelt konstruktiv kritikk som tross alt fører oss videre. Ved forrige brukerundersøkelse gjorde vi i etterkant flere justeringer som følge av disse tilbakemeldingene. Videre var vi tidlig ute med behovsprøvet feiing (1999) og tilsyn med fyringsanlegg. Vi bruker KOMTEK i våre registreringer og som planlegger i forhold til feiing og tilsyn med fyringsanlegg, avslutter Reithaug.

Fakta:
Kjøretøy:
Ågotnes brannstasjon
Mercedes Benz 1226 – 2008
Volvo FM12  –  2002
VW Caravelle – 2010
Volvo XC 90 – 2010
VW Touran – 2007
4 stk. Ford Transit Connect – 2010
Tyssehenger 2004
Båt Buster M 2001 modell

Skogsskiftet brannstasjon
Mercedes Benz 1226 – 2007
Volvo FM12  –  2001
 

COMMENTS