Slukkemiddel og røykvarslere, kan vi nok?

HomeFagstoff

Slukkemiddel og røykvarslere, kan vi nok?

I 1990 kom kravet om at alle boliger skal minimum ha tilgang til et godkjent slukkemiddel og en røykvarsler. At dette har reddet mange liv er det ingen tvil om. Når «vanlig» folk møter brannfolk forventer de at vi har utdypende kunnskap om dette. Har vi det?

Det er nok først og fremst kravet om røykvarslere som har spart liv, mens slukkemiddel har tatt hånd om de materielle verdiene. Satt på spissen er det faktisk slik at slukkemiddel har tatt liv også ved at folk har først reddet seg ut av bygningen for så å ta seg inn igjen for å bruke slukkemidlet i påvente av brannvesenet. Tragisk, men intet argument for at det ikke bør være god tilkomst på slukkemidler. Sikkert antall på hvor mange liv det sparer er umulig å få sikre tall på, men det antydes fra DSB ca. 10 – 20 liv pr. år. Det er sannsynligvis et forsiktig anslag. I følge en undersøkelse Norsk Brannvernforening gjorde i 2008 kunne tallet for reddede menneskeliv, som følge av røykvarsler, være så høyt som 140 i året.

Varslingsanlegg tar liv
Et paradoks når det gjelder varsling er at det kanskje også kan ta liv. Det man da sikter til er felles varslingsanlegg som varsler i utgangspunkt personer som er uberørt, men som følge av varslingen tar folk seg ut i områder som er røykfylte. Både Norge og Sverige har tragiske eksempler på dette. Spesielt huskes nok hendelsen i Sverige hvor en familie på seks personer ble funnet i fellesarealene, mens deres leilighet var uberørt av brannen. Dette er heller ikke noe argument mot varslingsanlegg, men brannmyndigheter som faginstans bør kanskje i større grad ta grep og informere om disse tingene til et uvitende publikum. Det er ikke lett å få forklart innbyggerne om dette, men desto viktigere. Når skal det evakueres, og når skal det ikke? Selv ovenfor våre samarbeidspartnere politi og helse kan det være utfordrende å forklare dette. 

Pris kontra kvalitet
Mange som skal handle slukkemiddel er nok dessverre mer opptatt av pris enn kvalitet. Mange er heller ikke kjent med alle de ulike effektivitetsklassene, kanskje heller ikke brannfolk? Effektivitetsklassen sier noe om slukkemiddelets slukkeeffekt. En brannslukkers effektivitetsklasse avgjøres i tester der man ser hvor store bål slukkeren klarer å slukke. Jo høyere klasse slukkeren har, jo større bål har den klart. Norsk standard, NS-EN 3, beskriver to forskjellige bål, ett for A-branner og ett for B-branner.

Klasse A: branner i trevirke og andre fibrøse stoffer.
Klasse B: branner i brennbare væsker.
Klasse C: branner i gasser.
Klasse D: branner i metaller.
Klasse F: branner i matoljer (frityr) 
Klasse E: var tidligere klasse for elektrisitet opp til 1000 volt, men er nå gått ut.

Effektivitetsklasser
Klasse A, branner i fibrøse stoffer:
I A-bålet benyttes det trestaver som er 500 mm lange og 40 x 40 mm brede. Trestavene er laget av furu. Under slokketesten tennes bålet og skal brenne en foreskrevet tid før slokkingen starter. For at slokketesten skal godkjennes må bålet være helt slokket innen 5 minutter for bål opp til effektivitetsklasse 21A, og 7 minutter for høyere effektivitetsklasser. Et annet krav er at det ikke skal oppstå gjenantenning i bålet innenfor en periode på 3 minutter etter avsluttet slokking.

Effektivitetsklasse størrelse på bål – lengde x bredde x høyde
5A 50 x 56 x 50 cm
8A 80 x 56 x 50 cm
13A 130 x 56 x 50 cm
21A 210 x 56 x 50 cm
27A 270 x 56 x 50 cm
34A 340 x 56 x 50 cm
43A 430 x 56 x 50 cm
55A 550 x 56 x 50 cm

Klasse B, branner i brennbare væsker:
B-bålet konstrueres gjennom å tenne på brennbar væske i et metallkar. Desto større kar og mer brennbar væske, desto høyere effektivitetsklasse oppnår slokkeren. Karet fylles med vann, samt heptan med blandingsforhold 1/3 vann, 2/3 heptan. Ved dette blandingsforholdet vil karet ha et vannlag på ca. 10 mm og et heptanlag på ca. 20 mm. Bålet tennes og brenner en viss tid før slokketesten startes. For at slokketesten skal godkjennes kreves det at det ved avsluttet slokking er et heptanlag på minimum 5mm igjen i karet. 
 

Effektivitetsklasse Båloverflate m2 Volum (1/3 vann + 2/3 heptan)
21B 0,7 21 liter
34B 1,1 34 liter
55B 1,7 55 liter
70B 2,2 70 liter
89B 2,8 89 liter
113B 3,6 113 liter
144B 4,5 144 liter
183B 5,8 183 liter
233B 7,3 233 liter

 

Fordeler og ulemper
Som på så mange områder her i livet er det fordeler og ulemper, også ved de ulike slukkemiddlene. Pulverslukkere har god slukkeeffekt og er relativt billige i innkjøp. Det er den type apparat som flest folk er kjent med, det kan brukes på de fleste typer branner og de tåler frost. Skal en sette opp ulemper med pulverapparat vil nok den største være forurensing av pulver, det er da tenkt lokalt og ikke globalt. Alt som har vært i berøring med pulveret, og det er mye, må til rens eller vask. Det kan gi senskader på elektriske anlegg og man kan risikere retenning da ikke pulveret trenger inn i det som brenner. Apparatene tømmes også raskt, ca. 10 – 20 sekunder.
Skumslokkere har en god kjølende effekt, skumfilmen som dannes hindrer retenning, det er mindre søl enn med pulver, men har noe dårligere slokkeeffekt. Det er ikke egnet mot gassbranner, og dyrere enn pulverapparat i innkjøp. Kjøper en et skumapparat bør en også forsikre seg om at det er frostsikret om det for eksempel skal stå på en hytte.

Et annet ankepunkt til skumslokkere er at om en følger vedlikeholdsintervallene i NS-3910 vil kostnadene for skum kontra pulver være ca. 3 ganger så dyrt over en tiårs periode.
CO2-slukkere er lite benyttet i private boliger, og heller ikke godkjent som eneste slukkemiddel i bolig, men finnes på en del arbeidsplasser, restauranter osv. Den lager ingen lokal forurensing i form av støv, men ikke så heldig globalt sett. Det er godt egnet for eksempel ved brann i en pc i et kontorlandskap. Samme brann slukket med pulver ville innebære en større saneringsjobb uavhengig av eventuell brannskade, men grunnet pulverskader. Ved bruk av CO2-apparat må en være oppmerksom på at gassen som kommer ut av «snørøret» holder -78 grader C. CO2-apparatets slukkeeffekt er at det fortrenger oksygen. Det er også dyrere i innkjøp enn skumapparatet.

Det enkle er ofte det beste som en større matvarekjede sier, slik også i «slukkeverden». Husbrannslangen er enkel i bruk, har ubegrenset mengde og lave vedlikeholdskostnader. Det er bare brann i fett, oljer ol. hvor vann er uegnet. Har man husbrannslange som eneste slokkemiddel må den være lang nok til å nå alle deler av huset, og den skal være permanent tilkoblet. Husbrannslangen er også enkel å gjennomføre en øvelse med i boligen ved for eksempel å sprute inn i dusjen eller ut av vinduet.

Godkjenningsordning opphevet
Røykvarslere som selges i Norge skal være i samsvar med europeisk produktstandard (NS-EN 14604). Det vil si ar røykvarsleren skal være merket med CE-merke med henvisning til NS-EN 14604. Skulle produktet ikke være CE-merket kan man be forretningen dokumentere at den europeiske standarden er fulgt. Den tidligere norske godkjenningsordningen for røykvarslere er opphevet. Det finnes fortsatt røykvarslere i markedet med den gamle godkjenningsordningen. De er da merket med DSB 235 + tre eller fire siffer. I nye boliger er det etter 2010 krav om at røykvarslerne er tilknyttet strømforsyningen samt ha batteribackup. Er det behov for flere varslere skal disse være seriekoblet. Amerikanske studier har vist at funksjonsevnen kan være redusert med 30 prosent når varsleren er ti år gammel. Har du røykvarslere som er eldre enn ti år, bør det vurderes å bytte dem ut med nye.

Hvordan fastslå alder på en brannslokker?
Hvis ikke slukkeren har en kontroll- eller serviceetikett, har den trolig ikke blitt vedlikeholdt i  henhold til NS-3910. Man bør da fastsette alderen på slukkeren og kan se etter følgende:
–    Hvis slukkeren har effektklassifisering A, B og eventuelt C for pulver og med selve effektklassen (tall) etter bokstavene A og B, er den produsert 1997 eller senere.
–    Hvis slukkeren har DBE godkjenningsnummer 230-xxx og gammel klassifiseringsklasse 1,2 eller 3, er den produsert i 1997 eller tidligere.
–    Alle slukkere skal ha gravert eller preget inn måned/år for produksjon av beholderen og dette er den sikreste måten å fastslå alderen til en brannslukker på. Dette er som regel plassert på kanten oppe eller nede på beholderen.
Hvordan fastslå alder på en røykvarsler?

Som nevnt bør varslere byttes ut etter 10 år. Utfra godkjenningen på baksiden av røykvarsleren kan man få en pekepinn på når den er produsert.

–    Er det henvisning til Statens Institutt for Strålehygiene, er varsleren eldre enn 1990.
–    Er det henvisning til DBE-godkjenningsnummer og ikke DSB-godkjenningsnummer, er varsleren eldre enn 2002, og bør byttes ut.
–    En del varslere har også produksjonsdato påført etiketten.
Alle røykvarslere som skal kasseres er å regne som EE-avfall (elektrisk og elektronisk). Det skal derfor ikke kastes sammen med husholdningsavfall, men leveres på steder som er godkjent som EE-mottak. Dette gjelder både ioniske og optiske røykvarslere. Det betyr også at alle røykvarslere som selges skal være merket med

COMMENTS