Nordens første vei- og skinnegående brann- og redningsbil til Bergen

HomeMateriell/Stasjoner

Nordens første vei- og skinnegående brann- og redningsbil til Bergen

22.juni i årble den nye Bybanen i Bergen åpnet. Åpningen markerte en milepæl for alle som gjennom 10 år har jobbet med planlegging, prosjektering, bygging og idriftsettelse av første byggetrinn.

Utfordringene har vært mange og for Bergen brannvesen representerte åpningen slutten på en hektisk innspurt med planlegging, opplæring, utstyrstesting og øvelser.
Ved hovedstasjonen og Fana stasjon er det nå etablert en brann- og redningsberedskap der mannskapene har fått spesialopplæring og øvd på å håndtere ulike situasjoner som kan oppstå med de 32 meter lange og 46 tonn tunge vognsettene.
Og …i garasjen ved hovedstasjonen står det som etter sigende skal være Nordens første vei- og skinnegående brann- og redningsbil ….klar til innsats.

Bybanen – et nytt element i Bergenstrafikken
Det sies om trafikken i Bergen at det er like mange meninger som det er biler.
Det skortet da heller ikke på engasjement og fremtidsprofetier fra bergenserne da det i 2000 ble besluttet å starte arbeidet med 1.byggetrinn av det som på sikt forventes å bli en trafikal hovedpulsåre sørover fra Bergen. Uendelige leserinnlegg, blogger og debatter til tross, den 22. juni rullet de første vognsettene ut fra Byparken i sentrum.
Bybanen er heleid av Hordaland fylkeskommune. Banen har i 1. byggetrinn 13 stasjoner mellom Byparken og den foreløpige endestasjonen på Nesttun. Arbeidet med neste byggetrinn som medfører fem nye stasjoner frem til storsenteret på Lagunen er allerede påbegynt og forventes ferdigstilt i 2013. Etter hvert forventes tredje byggetrinn som vil gi skinnegående transport fra sentrum og sørover helt frem til Bergen Lufthavn Flesland. Det arbeides også med planer om bane nordover og vestover fra sentrum.

Noen fakta og tekniske data
En bybane sies å være en tilpasningsdyktig krysning mellom trikk og T-bane, og tilhengerne mener at den har trikkens fleksibilitet og T-banens effektivitet.

Hvert vognsett er 32 meter langt, veier 46 tonn og har plass til 220 passasjerer.
Vognsettene er enmannsbetjent, kan kjøres begge veier og består av 5 moduler med svingskive og 3 boggier.
Teoretisk max.hastighet er 80 km/t, men med nødvendige stopp og sikkerhetsmessig tilpasning til omgivelsene har den en faktisk gjennomsnittshastighet på 28 km/t. Det vil si at den bruker 21 minutter fra Bergen til endestoppet for første byggetrinn på Nesttun. Timekapasiteten er pr. i dag 2600 passasjerer, men denne kan gjennom opsjon på lengre og flere vognsett økes til 9000 passasjerer.

Sporvidden er 1435 millimeter, den samme som på jernbanen eller det som på jernbanespråket kalles standard sporbredde. Hjuldiameter og- bredde er imidlertid mindre enn på jernbanen, slik at en bybane på et jernbanespor må være spesielt forsiktig over penser og veksler. Fordelen er imidlertid at spesialkjøretøy som for eksempel brann- og redningskjøretøy rent teknisk kan brukes både på jernbane og bybane.
En bybane kjører på samme vis som trikk, T-bane og trolleybuss på 750 V likestrøm i motsetning til jernbanen som bruker 11 kV vekselstrøm. Det innebærer en klar sikkerhetsmessig fordel og nødvendighet i forhold til drift i tettbebyggelse og bystrøk.

Bybanene har etter hvert fått mange tilhengere og finnes flere steder i Europa, bl.a. i Karlsruhe, Strasbourg, Lyon, Montpellier, Nantes, Alicante og Grenoble.

En ny utfordring i bybildet
Selv om mange i Bergen brannvesen husker trikken som en naturlig del av gatebildet på 50- og 60-tallet, oppleves Bybanen som en endring av risikobildet for nødetatene. Det innebærer for eksempel behov for annet verktøy og ny kompetanse i forhold til det som tradisjonelt brukes i bytrafikken.

Bare i første byggetrinn er det fire tunneler med ulike lengder og teknisk oppsett:

Tunnel  Lengde  Stigning  Vann  Ventilasjon  Annet
Fageråstunnelen  663 m 6,0 % Hver 250 m Vifter ved begge portaler  Kameraovervåking, nødlys,
2 rømningsfortau,
bevegelsesdeteksjon tilkoblet lys 
Slettebakkentunnelen  410 m 1,7 % Utenfor portal  Naturlig ventilasjon  ———- ”” ————
Fantofttunnelen  1107m 3,2-4 % Hver 250 m Vifter ved begge portaler  ———– ”” ————

Stort tverrfall med overhøyde

Tveiteråstunnelen  445 m 1,0% Hver 250 m Naturlig ventilasjon  ———– ”” ————

Bergen brannvesen var tidlig involvert i planprosessen, noe som blant annet innebærer at vi har fått fremlagt vannposter for hver 250 meter i 3 av de 4 tunnelene. Det er etablert rømningsfortau på begge sider av tunnelene med grovpukk i skinnegangen for å unngå at personer sykler eller går gjennom disse. Dersom gående skulle velge å ta beina eller sykkelen fatt i en av tunnelene vil lys tennes og varsle vognføreren om situasjonen.
Selv om ikke hastigheten er den største, er vekt og bevegelsesenergi mer enn nok til å gi store utfordringer ved påkjørsler og sammenstøt med andre trafikanter. Bybanen fikk allerede i testfasen oppleve å komme i nærkontakt med en annen bane og andre biler.
En god beredskap er viktig og nødvendig både i forhold til personredning og i forhold til en sårbarhetsbetraktning og normalisering av trafikkbildet. Slik som infrastrukturen er i Bergen, vil en hendelse på et kritisk punkt lett kunne ramme både bane- og veitrafikk med store samfunnsmessige konsekvenser

Beredskapsavdelingen etablerte tidlig en god dialog med Bybanen as, leverandøren Stadler og operatøren Fjord-1 Partner. Gjennom dette samarbeidet fikk vi løst en hel del ”barnesykdommer”og gjennomført en omfattende opplæring for mannskapene ved hovedstasjonen og Fana stasjon som har hovedvekten av traseen i sitt distrikt.
Ansvarlig for dette arbeidet har vært seksjonsleder Tore Kallekleiv og fagansvarlig tungredning Jørn Davidsen.
Når 46 tonn skal løftes opp og sideforskyves samtidig som det er marginalt tillatte horisontal- og vertikalavvik krever dette riktig utstyr, opplæring og jevnlig trening. 
Mange av mannskapene har deltatt i arbeidet og det er kjekt å være vitne til hvordan brannmannserfaringen og – kompetansen kombinert med skreddersydd teknologi og utstyr løser utfordringene raskt og sikkert.

Bybanebilen
I lys av ROS-analyser og det utstyret Bergen brannvesen på det tidspunktet disponerte ble det tidlig definert behov for tyngre utstyr for håndtering av hendelser i tunnel og til transport av spesialdesignete løfteåk, jekker, puter og kiler.
Bergen brannvesen og Bybanen/ Hordaland fylkeskommune ble etter hvert det enige om en samarbeidsmodell der HFK dekket investeringskostnadene for en vei- og skinnegående brann- og redningsbil mens Bergen brannvesen installerte rednings- og frigjøringsutstyr og dekker fremtidig drift- og vedlikehold.

Bilen ble spesifisert og utlyst i 2009, og firmaet Rosendahl as vant anbudskonkurransen basert på en løsning med et Mercedes UNIMOG understell påmontert hydraulisk nedsenkbare skinnehjul. Påbygget ble bygget hos Floby i Sverige og det er bygget inn en rekke spesialløsninger for å kunne romme tunge jekker, lange stag og ulike typer spesialutstyr. Bilen er tomannsbetjent og liftmannskapene i hovedstasjonen har fått ansvaret for å bemanne denne.

Sannsynlighet for de alvorligste hendelsene er la, men likevel så kritisk at det er nødvendig å opprettholde en tilstrekkelig beredskap og øvingsvolum. Bilen er derfor også satt opp for jevnlig bruk med utstyr til å kjøre på trafikkulykker og tungredning i hovedstasjonens distrikt.
Med en høy bil, underhengende tung konstruksjon, vanntank og mye tungt utstyr har mannskapene sammen med leverandøren jobbet godt for å oppnå en god stabilitet og optimal vektfordeling. 
Med styring gjennom skinnehjul og fremdrift og brems over gummidekkene kreves spesiell oppmerksomhet i forhold til friksjon på vei, tørre og våte skinner.

Bybanebilen på plass i garasjen
Bilen kunne også spilt en viktig rolle i jernbaneberedskapen, men til nå har Jernbaneverket valgt å takke nei til deltakelse i et slikt samarbeid. Vi håper at mulighetene fremstår tydeligere etterhvert som vi vinner erfaringer med bilen og utrykningsoppsettet.
Bergen brannvesen har fått et skreddersydd verktøy som vil få en stadig viktigere funksjon etter hvert som bybanenettet bygges ut i Bergen. 
Hordaland Fylkeskommune fortjener ROS for en proaktiv og fremtidsrettet tilnærming til sikkerhets- og beredskapsarbeidet.

COMMENTS