Hammerfest brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Hammerfest brannvesen

Da Danskekongen Christian VII ga Hammerfest sin byrettighet i 1789 var Hammerfest med sine isfrie havner allerede høyt verdsatt av sjøfarende oppdagelsesfarere og handelsmenn. Hammerfest var et perfekt utgangspunkt for ishavsfangst og sin status som ishavsby er godt befestet. I 1841, bare 52 år etter etableringen av verdens nordligste by ble Norges første kasernerte brannvesen opprettet.

Tekst: Roy Larsen Foto: Lars Fossum

Norges eldste kasernerte brannvesen i verdens nordligste by

Siden bosetningen tok til i årene mellom 1250 og 1350 har havet og havna spilt en viktig rolle og det er ingen tilfeldighet at ishavsbyen har en isbjørn i byvåpenet. Hammerfest har et areal på 844 kvadratkilometer og i dag ca. 9000 innbyggere. Byen med sine sterke maritime tradisjoner er ikke i dag kun en ishavsby med næringer som fiske, fangst og reiseliv, men også et etablert petroleumssentrum og vertskommune for utbyggingen av Snøhvit Askeladden og Albatross.

I utallelige spørrespalter og kunnskapsspill finner man spørsmålet om hvilken by i Nord-Europa som først fikk elektrisk lys. De fleste av oss vet vel svaret, nemmelig Hammerfest. Et spørsmål som imidlertid glimrer med sitt fravær er hvilke by som først fikk et kasernert brannvesen, men skulle du få dette spørsmålet er svaret det samme, ja riktig, Hammerfest.

Utfordringene er mange men overkommelige for dette tradisjonsrike brannvesenet. Med beredskapsansvaret for Hammerfest Lufthavn og selve kommunen retter nå etaten mye av oppmerksomheten sin mot en gigantisk base for petroleumsindustrien som er under konstruksjon rett utenfor byens sentrum.

Brannsjef Tor Ivar Eriksen, overbrannmester Svein Einan, (nå pensjonert) og brannmester beredskap Svein Gamst ønsker ”Brannmannen’s” utsendte velkommen til brannstasjonen som er lokalisert på Hammerfest Lufthavn. Eriksen som nylig gikk fra en 50 til 100 % brannsjefsstilling er entusiastisk i forhold til sine medarbeidere, etaten og de utfordringene de står overfor.

Hammerfest lufthavn

Hammerfest Lufthavn og helikopterbase går under ICAO kategori 4 og er en lufthavn som grunnet den kraftige utbyggingen av petroleumsindustrien har en økende trafikkmengde. Kommunen inngikk en avtale med AVINOR om en tjeneste som innebefatter blant annet brann- og redning, plass- og vaktmestertjenester. Brannvesenet flyttet fra sine gamle lokaler i sentrum til en mer romslig tilværelse på lufthavnen selveste julaften 1989. Omlokaliseringen svekket på ingen måter beredskapen for kommunen for stasjonen er strategisk plassert i forhold til utrykningstid og tilgjengelighet.

Ordningen gir etter Eriksens mening en samfunnsmessig bedre utnytting av ressursene, en større bredde i kompetansen og mer utstyr samt større variasjon og utfordringer i de daglige gjøremålene. Kommunen for rett og slett et større brannvesen og en bedre beredskap, enn det befolkningsgrunnlaget, i underkant av 10 000 innbyggere, etter dimensjonerings- forskriftene la opp til og AVINOR på sin side får en billigere tjeneste, enn den de selv måtte ha dersom de selv skulle drevet flyplassen.

Utfordringene med ordningen ligger i oppdatering, der to yrkesgrupper har smelter sammen til èn fortsetter Eriksen. Lønn har også vært et diskusjonsemne. Det tidligere Luftfartsverket (AVINOR) hadde et høyer lønnsnivå enn det kommunale men i de senere årene har vi imidlertid fått et lønnsløft som medførte en bedre lønnsutjevning. Vinterstid har kystkommunen Hammerfest, verdens nordligste by, store variasjoner i klima, fra mildvær til frost, store snømengder og mye vind som medfører store banevedlikehold, med stor arbeidsbelastning på brannmannskapene.

Utdanning

Det er mildt sagt tungvint og ikke så lite uøkonomisk at AVINOR og Brannskolen ikke godkjenner hverandres kurs. Sier Eriksen. Som eier av store bygningsmasser har Avinor i de senere år fokuset sterkt på bygningsbranner og bortsett fra flybrannslokking innehar kursene mange paralleller. Når mannskapene er på kurs kan det virke ulogisk at disse store aktørene ikke godkjenner hverandres kurs. Mannskapene må derfor kurse seg dobbelt som medfører store økonomiske utgifter.
Når AVINOR blir lagt til Fjelldal sammen men NBSK, (Norges Brann Skole) vil benyttelse av samme utstyr og samme øvingsfelt, forhåpentlig medvirke til en samordning av kursene.

Bemanning og vaktordning

Hammerfest brannvesen består av 19 faste på stasjon, samt 3 stk. i 27,4 % fast stilling, pluss 3 vikarer. Ut av dette får de fem vaktlag à tre stk. med en person på stand by, hjemmevakt med fire uker rotasjon med vaktbytte hver mandag.
Overbefalsvaktene er delt mellom brannsjef, varabrannsjef, driftssjef teknisk og brannmester for beredskap. De har også en hjelpestyrke på 8 stk. Dette utgjør i praksis en styrke på 35 mann. Skiftordningen er helkontinuerlig på 33,6 timers uke. På utrykning har de overbefal, en utrykningsleder og tre brannkonstabler. Vaktlaget er stasjonert på stasjon til en hver tid med en Brannformann/utrykningsleder og to brannkonstabler, på hjemmevakt har de en brannkonstabel med Redningsbil. Beredskapsavdelinga ved brannmester beredskap Svein Gamst så helst at hjemmevakta inngikk i de styrkene de har på brannstasjonen, dvs., ingen hjemmevakt.

Redning til sjøs og akutt forurensning

Hammerfest kommune er vertskommunen for IUA (interkommunalt utvalget for akutt forurensning) i Vest – Finnmark og depoter for IUA og staten er plassert i kommunen. Av annet redningsutstyr i forbindelse med sjø/vann har brannvesenet kun en liten gummibåt til disposisjon forteller brannsjefen, ellers er det FIG vi må kalle ut som disponerer en noe større gummibåt. Figen er for øvrig en ressurs som vi ønsker å utnytte bedre generelt og har kontakt med Sivilforsvaret for å se på denne utfordringen. Havnevesenet besitter båt som vi kan benytte oss av, men nå er tiden kommet der kommunen har fått to stort industriområder i havneområdet, der havnevesenet muligens skal gå til anskaffelse ev ny båt, som vi kan dra nytte av, ellers må vi rekvirere det som vi måtte trenge når ulykken er ute.

110 sentralen

110-sentralen som er lokalisert på Hammerfest brannstasjon dekker hele Finnmark Sentralen består av en daglig leder på dagtid, og 5 operatører, operatørene følger vaktlagenes skift. Sentralen under ledelse av Sture Wahl, jobber mot å få en person ekstra på dagtid. Det er kun 110-sentralen i Finnmark som kan tilby sine samisks språklige innringere en velfungerende tolketjeneste. Ellers så ønsker 110 – sentralen å påpeke at samarbeidet med AMK og politiet fungerer meget bra.

Polarbasen på Melkøya

Da Barentshavet ble åpnet for letevirksomhet i 1980 vedtok Stortinget at forsyningstjenesten for petroleumsaktiviteten utenfor Finnmark skulle skje fra Hammerfest. Resultatet er en base på 80.000 m2 der det ilandføres LNG-gassen (flytende naturgass) fra Snøhvitfeltet. For tiden er det oppgitt å være 1200 boenheter, kantine med bespisningsplass for 500 av gangen, pluss velferdsbygg, servicebygg og sykestue på øya og kan faktisk betraktes som en liten internasjonal by, hvor det bor og arbeider folk fra 33 forskjellige nasjoner. Melkøya ligger 10-15 minutters utrykningstid fra brannstasjonen og er forbundet til fastlandet med en tunnel som skal overleveres den 1. oktober til Statoil som eier og blir den første tunnelen i Hammerfest kommune.

En utbygging av en slik art burde være nok til å lage en permanent fure i en hver brannmanns panne men dialogen med utbygger Statoil som riktignok fikk en treg start har utviklet seg til et meget godt samarbeid. Statoil er i ferd med å utarbeide risikoanalyser og beredskapsplaner og vi har en løpende dialog sier brannsjef Eriksen. Et resultat av samarbeidet er at vi i oktober skal etter all sannsynlighet gjennomføre en 5-dager brann- og røykdykkerkurs med industribrannvesenet på Melkøya. Dette er en stor utfordring for oss der mannskapene selv skal forelese og drive praktiske øvelser. For øvrig er vi i gang med å se på beredskap, utstyr og kompetanse på dette store industrianlegget og vi skal ta kontakt med brannvesen som er i samme situasjon for lære.

Når det gjelder tunnelen så gjenstår det en befaring fra våres side. Tunnelen som er ikke kledd med PE-skum blir utstyrt med ventilasjonsstyrt vifte og innvendig bekles med PVC – duk som(i følge tester som er gjort fra SINTEF) skal tåle en personbilbrann. Tunnelen blir utstyrt med «tunnelkommunikasjon» redning 2 og er ellers bygget på de krav vegdirektoratet stiller til undersjøiske tunneler.

Forebyggende

Forebyggende avdeling har foruten sine ordinære tilsyn og arbeidsoppgaver i de senere årene drevet med eksterne kurs i brannvern og brannvernlederkurs for bedrifter, bensinstasjoner, trafikkskoler (ADR.) institusjoner og entreprenører. Det siste året har de også startet opplæring av de som skal fungere som industribrannvern på Melkøya i anleggsperioden. Avdelingen ønsker seg flere ressurser for bedre å kunne ivareta kurs og informasjonsvirksomheten.

Vi stilte brannsjefen følgende spørsmål:

Hvordan ligger dere an når det gjelder kompetansebevis osv.?
I dag har vi 4 vikarer som ikke innehar kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy, av disse brukes 2 til utrykningskjøring, disse har fått frist på seg til å gå til anskaffelse av dette beviset. De økonomiske utgiftene for enkelte er veldig store, dette har arbeidsgiver forstått og har gitt signaler om at det kan søkes «lån» for gjennomføring av kursene eller de kan ta kurset gjennom Avinor, mot at de dekker reise, fly og opphold selv til Gardermoen.
Kompetanseheving av utrykningsledere ligger vi etter med i kommunen, da vi de senere årene har hatt pensjonering av 7 Brannformenn / utrykningsledere og stedfortredere, samt en overbrannmester.

Hva med øvelsesområder?
Brannmannskapene selv har tatt initiativ til utarbeidelse av et øvelsesfelt på lufthavnens område, feltet er bygd opp med 3 søk- og en overtenningscontainer, samt 2 store tanker som simulerer en flykropp. Jeg vil overrekke en stor ros til samtlige mannskaper som har deltatt i dette prosjektet

Hva er deres største utfordringer pr i dag?
Stor industri som brannvesenet ikke er dimensjonert for blir plassert i kommunen. Oppdatering rundt gass brann. Utarbeide en ny ROS – (Risiko- og sårbarhetsanalyse) og innsatsplaner. Ellers oppdatering om drift av lufthavna og det kommunale brannvesen.
110 – sentralens utfordringer er å kunne være oppdatert til en hver til.

Har dere noen kommentarer til den nye røykdykkerveiledningen?
Ja, vi må påpeke at dette er svært positivt at endelig kom en utbedret utgave av røykdykkerveiledningen etter mange års venting. Sikkerheten for røykdykkerne er ivaretatt med en god beskrivelse av HMS – arbeidet.  Veiledningen sier noe om tilpassing av lokale forhold. Dette er svært viktig for mindre brannvesener der vi ikke har overflod av utdannede røykdykkere. Vi har bygget vårt internkontroll system på en solid plattform, med tanke på rette kompetente mannskaper på vakt til en hver tid, men der vi har fravær som skyldes sykdom under ferieavløsninger og lignende må vi gjøre avvik fra gjeldende internkontroll. Dette er ingen heldig situasjon, men der vi må gjør avvik, gjør vi det bevist på best mulig måte.

Eventuelle tilleggsoppgaver?
Innbrudd alarmer for kommunale bygg, flaggheising, nedbørsmålinger, men ikke for å glemme drift av landets mest trafikkerte småflypass som dette innebærer.

Målsetninger?
Hammerfest brannvesenet skal bli landets beste brannvesen, i våres «divisjon»
Visjoner for brannvesenet er å samle alle nødetatene i kommunen under samme tak. Brannvesenet, Sivil forsvaret (FIG), Avinor`s Brann- og redningstjeneste og 110 – sentralen.
110 – sentral; ”Hos oss får du hjelp.” Vi skal være oppdatert til en hver tid, være en tidsriktig sentral og forbedre lokalitetene.

Brannsjefens ”hjertesukk”
Til slutt vil jeg komme med et moment der Avinor`s Brann- og redningstjeneste er lokalisert i nærmiljøet, at de kommunale brannvesener utnytter de ressurser som er tilgjengelig i Avinor, ved en større ulykke. Etaten har utrolige store ressurser av utdannede mannskaper, brannbiler med store mengder skum, redningsmateriell, bårer, varmetelt og lignende. Ta kontakt med nærmeste lufthavn og gjør en samarbeidsavtale.
Videre så har vi et godt samarbeid med andre etater, men kunne tenke seg større initiativ fra politiet med tanke på samøvelser.

Roy Larsen og Lars Fossum
”Brannmannen”

Biltype

Merke

Modell

 

År

Brannbil Mercedes 1113/36B 3000 liter 1981
Tankbil Volvo FL 7 -42R/-  10 000 liter 1991
Snorkelbil Volvo F 7 22 meter   1992
Redningsbil Wolgsvagen Transporter     1990
Feierbil Nissan Terano 4×4 / 20     2002
Befalsbil Nissan Terano 4×4 / 20     2002

UTRYKNINGER 2002 

Annen brann 15 stk.
Bilbrann 1 stk.
Akutt forurensning  1 stk.
Annen assistanse 7 stk.
Vannskader  1 stk.
Trafikkulykke 3 stk.
Brann i gras/kratt| 3 stk.
Brannhindrende tiltak 5 stk.
Boligbranner 4 stk.
Falsk alarm 1 stk.
Skadde i brann 2 stk.
 


 To Søringer i Finnmark

Brannmannens medarbeidere hadde et trivelig besøk i vår nordligste landsdel og sitter igjen med en mengde positive inntrykk, men også en del morsomme.
Når man er på besøk i en landsdel som er viden kjent for sin eminente jakt og fiskeforhold så er det vanskelig å motstå fristelsen. Hammerfest viste seg fra sin beste side og badet i vårsol da Brannmannens fotograf Lars Fossum bestemte seg for å prøve fiskelykken. Lars er kjent som en dreven redningsdykker og elvepadler, men vet nok lite om beboerne i sitt kjente og våte element.

Lars hadde lagt igjen fiskestang til fordel for fotoapparat og måtte derfor gå til innkjøp av nødvendig utstyr. Full av forventning troppet han opp i en av Hammerfests sportsbutikker og fant raskt fram til hva slags utstyr han trengte for en vellykket fisketur langs Hammerfests kaikanter. 
Lars prøvde med kjennermine stangens spenst og kunne konstatere at dette var stangen han trengte. Det faktum at han hadde valgt en ferskvannstang og at muligheten for at fiskene i denne landsdelen faktisk kunne bli ganske store affiserte ikke Lars et øyeblikk. Nå gjensto det bare å finne en passende sluk for formålet og med en ”oss fiskere imellom” tone henvendte han seg til ekspeditøren for gode råd fra en lokalkjent.

Ekspeditøren kastet et blikk på ferskvannstangen til Lars hvorpå han sa: ”Å nei, du trenger ikke noe sluk du, du trenger en hov. For når fisken ser den stanga så kommer de til å le seg i hjel å flyte opp”.

Ps. Dette markerte slutten på Lars sitt fiskeeventyr i Finnmark.
 

Publisert: 03-09-2003

COMMENTS