Fysisk test for røykdykkere

HomeDiverse

Fysisk test for røykdykkere

Fredrikstad Brann og Redningskorps er nå inne i en prøveperiode der vi anvender en fysisk test utviklet i Kanada som et alternativ til Arbeidstilsynets standardtest.

Jeg er ikke i tvil om at den testen vi nå utprøver fyller de nødvendige kriterier som Arbeidstilsynet setter til bruk av andre tester, noe den omfattende dokumentasjonen klart viser. Men før vi innfører testen som et permanent alternativ til standardtesten, ønsker Brannsjefen å få foretatt sammenlignende målinger på våre egne mannskaper som et grunnlag til å kunne sammenligne belastningsnivået på de to testene.

Hva er så bakgrunnen?
Som leder av Beredskapsavdelingen, har jeg notert meg den kritikken som har fremkommet mot dagens standardtest, og tar konsekvensene av at denne testen ikke var tilstrekkelig gjennomtenkt ved innføringen, noe som de stadige endringene bekrefter. 
Det morsomste eksempelet fikk vi vel da en kapasitet som professor Jan Helgeland fra NTNU på en både høflig og humoristisk måte slaktet flere sider ved Arbeidstilsynets standardtest under seminaret om Helse Trening og Trivsel i Kristiansand i fjor. 

På seminaret kom det frem at både Fagforbundet og BTY ville se på muligheten for å utvikle nye testmetoder som alternativer til standardtesten, men hvor langt man har kommet i dette arbeidet er ukjent for meg. Ser man på hva veiledningen sier, så virker det unødig å bruke for store ressurser på dette.
Arbeidstilsynet sier selv at belastningene for denne typen arbeidsoppgaver (røykdykking) er den samme enten man er deltidsmannskap eller heltidsmannskap og uansett kjønn.
I tillegg åpner Arbeidstilsynet for alternative tester ved å tillate at slike tester kan innføres dersom det kan sannsynliggjøres at testene har et tilstrekkelig nivå. Og dette er verd å merke seg, siden sannsynliggjøre er et mye mildere begrep enn om kravet i forskriften hadde gått på å dokumentere alternative tester – selv om dette i seg selv ikke hadde skapt store problemer dersom man henter veldokumenterte tester fra store seriøse aktører.

Dette betyr selvfølgelig at Arbeidstilsynet erkjenner at belastningen ved å utføre røykdykking er lik enten man røykdykker i Fredrikstad, på Måløy, i London eller i Ontario.
Følgelig står vi etter forskriften overraskende fritt til å benytte oss av et bredt utvalg av tester utviklet for testing av røykdykkere.
Vi har i Fredrikstad valgt å ta utgangspunkt i en arbeidsrelatert test som er utviklet av Ergonomics Research group ved universitet i Ontario for det Canadiske forsvaret. Men vi kunne også ha valgt å hente en tilsvarende test fra for eksempel London Fire Brigade.
Jeg ser ingen grunn til å tvile på substansen i tester utviklet av store, seriøse organisasjoner med ressurser som er enorme sammenlignet med det apparat vårt eget Arbeidstilsyn har anvendt seg av i denne forbindelse.

I tillegg ser man helt klart at underlagsmaterialet på over 100 sider, med til dels svært avanserte fysiologiske data utarbeidet for «Canada-testen», ikke på noen måte er mindre omfattende eller grundig sammenlignet med det som har blitt presentert som underlag for Arbeidstilsynets standardtest.
Det ville da også være helt absurd om Arbeidstilsynet skulle underkjenne bruken av for eksempel London Fire Brigade’s arbeidsrelaterte test. Det ville jo bety at Arbeidstilsynet i så fall måtte hevde at røykdykking i London drives uforsvarlig! Og det å satse sin prestisje på å få sitt ”testprodukt” prøvet opp mot for eksempel det canadiske eller britiske underlagsmateriale, tror jeg Arbeidstilsynet raskt vil innse ikke er verken fornuftig eller nødvendig.

Må klare røykdykkeroppgaver
Hva er det så med innføringen av fysiske tester for røykdykkere som skaper så mye konflikter og problemer, både i Norge og Sverige? Det er bred enighet om at jobben som røykdykker krever god fysisk form, men det er stor uenighet om hvordan man skal teste at mannskapene kan utføre røykdykking på et forsvarlig nivå. På verdensbasis har vi et spekter som spenner fra svært realistiske, arbeidsrelaterte tester, via arbeidsrelaterte tester med simulerte momenter, og til tester der kravene er ”omregnet” til forskjellige fysiske øvelser.
”Canadatesten” er grunnleggende realistisk, men med et par simulerte momenter (simulert slangetrekking og dør-forsering), mens den norske standardtesten ligger i siste kategori. 

Etter mitt syn, ligger hovedproblemet i at det i det nordiske brannmiljøet ser ut til å være en overdreven tro på de ”omregnede” testene – noe som kanskje skyldes at de fleste av de som settes til oppgaver rundt dette er folk som har tilbrakt svært mye tid med apparater og vekter i treningslokaler, og føler seg fortrolige med tanken på å isolere enkelte muskelgrupper, noe som nok gjenspeiler seg i de foreslåtte testene.
Etter min mening må vi rett og slett fokusere på arbeidsoppgaven og tenke så enkelt at vi sier at for å kunne jobbe som røykdykker, så må du klare røykdykker-oppgaver, og da må du klare en test der du utfører nettopp røykdykker-oppgaver.
Etter innføringen av den arbeidsrelaterte testen har vi ikke hatt noen krangel om testen, og det til tross for at det var omtrent like mange som ”strøk” på denne testen som på standardtesten.

Grunnen til dette er nok at vi alle ser helt klart at vi faktisk tester på det vi forventer at vi skal kunne klare i en brannsituasjon! Følgelig har de som ikke klarte testen første gang helt enkelt gjort det som måtte til for å klare testen andre gang!
En gjennomgående tilbakemelding har også vært at ”Canadatesten” slett ikke føles som en lettere test, men at den føles veldig relevant til jobben vi skal gjøre i en brann.
Et annet poeng er at dette faktisk er en røykdykkertest som utføres med fullt røykdykkerutstyr i bruk, og der man går testen med maske på og bruker pusteluft som i en reell situasjon.

Diskvalifiserer kvinner
De som leser svenske ”Sirenen”, ser at også Sverige sliter med samme problematikk som i Norge, og har en mengde forskjellige metoder for å teste samme sak.
I siste nummer av Sirenen testes tre svenske kvinner på eliteidrettsnivå med ”storstadstesten”, og samtlige mislykkes. En annen litt pussig bieffekt ved disse ”omregnede” testene er nemlig at de som oftest ender opp som gode argumenter for å opprettholde brannvesenet som en av de siste mannsbastioner. I artikkelen fremgår det at i et forsøk gjennomgikk 50 veltrenede personer (21 menn og 29 kvinner) Karlstadsregionens arbeidsrelaterte test. Hvor mange menn som klarte testen sies det ikke noe om, men det fremgår at 13 av kvinnene klarte testen. Tre av disse er de som senere testes etter storstadsmodellen – og stryker.
Det er nesten rørende ensporet når testlederne, som tydeligvis har tilbrakt en del år i forskjellige treningslokaler, ikke evner å se at det kanskje er storstadstesten som kanskje ikke er helt relevant…
For det må jo være noe galt med en test der jentene lykkes når de skal trekke slanger, bære slangekurver, slepe markørdukker i trapper og lignende, siden de ikke lykkes når de testes i benkpress

Kvinner ekskluderes altså fremdeles fra yrket ut fra at de ikke klarer testene, ikke ut fra at de ikke klarer selve jobben – for så langt kommer nesten ingen av dem, verken i Norge eller Sverige. Er dette fornuftig eller nødvendig? Det er kanskje et tankekors at London Fire Brigade hadde rundt 170 kvinnelige røykdykkere sist jeg sjekket.
Et annet moment når det gjelder innføringen av fysiske tester for røykdykkere er jo at dette forhåpentligvis er innført for å ivareta sikkerheten i arbeidet. Selv om dette ikke virket som noe stort poeng, hvis man skal gå ut fra det overlege Axel Wannag fra Arbeidstilsynet svarte på spørsmål om dette i Kristiansand. I følge Wannag er standardtesten i grunnen først og fremst basert på at OBRE trengte et slikt utvelgelsesverktøy i sine ansettelsesprosesser.

Grunnkondisjon viktigst
Som tidligere Hovedverneombud, foretok jeg den gang et skikkelig dypdykk i alt jeg kunne oppdrive av statistikk om ulykker og skader på brannfolk. Naturlig nok var det mest materiale fra USA, men opplysninger både fra England og andre land, Norge inkludert, gir et forbausende klart bilde av hvor skoen trykker, og det er ikke på muskelstyrke!
Hjerteinfarkt dominerer dødsulykkene ,med overrepresentasjon fra amerikanske deltidsmannskaper. Deretter kommer ukontrollert brannutvikling, bygningskollaps under brann, fallulykker og trafikkulykker. 

Ut fra dette ville jeg tro at det å sørge for at brannfolk har god grunnkondisjon måtte være førsteprioritet, etterfulgt av en satsing på å heve det taktiske kunnskapsnivået betraktelig.
Det var påfallende at det å finne ulykker relatert til manglende muskelstyrke var som å lete etter en nål i en høystakk, så denne faktoren er nok slett ikke så viktig i denne sammenhengen som mange har fått inntrykk av. Se bare på norske røykdykkerulykker og se om utfallet ville vært noe annet dersom de skadede hadde hatt større eller mindre muskelstyrke.

For å oppsummere, så er Arbeidstilsynets standardtest et godt egnet verktøy ved ansettelser eller til de tilfeller der man vil skille detaljer på testdeltagere. Problemet med denne type ”omregnede” tester er imidlertid at det alltid vil hefte tvil ved hvor relevante testene er i forhold til de virkelige arbeidsoppgaver man er tiltenkt. For meg er det da logisk å teste på relevante oppgaver, og bruke en mest mulig arbeidsrelatert test.
Arbeidstilsynet og brannmiljøet må nok i fremtiden gå flere runder med problematikken rundt måten å teste arbeidstagere, siden det å ikke klare en test kan få så store menneskelige konsekvenser at man utvilsomt vil ende opp med rettssaker på dette området. I tillegg bør fysiske tester (kanskje ikke bare for røykdykkere?) bare være en del av en mer omfattende ”tiltakspakke” dersom man skal gjøre en innsats for å bedre sikkerheten i yrket.


Beskrivelse Canadatest

Bekledning: Utrykningsbekledning inkl. hjelm, støvler og maske.
  Pressluftutstyr i bruk.

  • Øvelsen består av 10 poster fordelt på et område på 15m x 30m.
  • Hele øvelsen skal utføres på idealtid, altså ikke løping mellom postene. Alle skal gå i sitt eget tempo.
  • Det skal brukes pulsklokke under øvelsen.
  • Hver deltaker skal ha en veiviser med på runden.

Post 01: Gå til post 1 på øvelseskartet, ta opp 1stk. 65mm slange. Gå 2 x 15 m. Slangen holdes under den ene armen og byttes til den andre etter 15m. Veileder går ved siden av deltaker. Gå deretter til post 3 på øvelseskart.

Post 02: Plukk opp stigen som ligger på bakken og gå 15m med denne. Reis stigen opp langs veggen. Gå deretter til post 3 på øvelseskart.

Post 03:   En 65mm trykksatt slange skal trekkes helt ut, 25m, med slangen/strålerør liggende over skulder. Gå deretter til post 4.

Post 04: Oppsatt og sikret stige står oppstilt etter vegg. Klatre opp og ned 10 trinn. Dette utføres 3 ganger. Gå deretter 30m til post 5.

Post 05:   2 kveiler med 2.5” slanger eller lignende(30kg) med tau festet til skal slepes 2 x 15m. Gå med tauet 15m og dra slangekveilen til deg. Gå tilbake til utgangspunktet og trekk kveilen til deg. Gå deretter til post 6.

Post 06: Slå et 100kg tungt gummidekk 30cm over et bord med slegge. Gå deretter til post 7.

Post 07:  Slep dokka 2 x 15m slik at dokka ligger tilbake på utgangspunktet. Dokka skal veie 68kg. Gå deretter til post 8.

Post 08: Klatre opp og ned 10 trinn. Dette utføres 2 ganger. Gå deretter til post 9.

Post 09: Ta ned stigen og bær den tilbake til utgangspunktet (post 02). Gå deretter til post 10.

Post 10: Bær pumpe/spreder eller lignende (30kg) 2 x 15m.

COMMENTS