Det startet med ett besøk

HomeForebyggende

Det startet med ett besøk

Høsten 2008 skrev brannmannen en artikkel om Community fire safty, et prosjekt i Merseyside - England. Brannmannen ble imponert over omfang, engasjement og oppnådd resultat. Brannmannen inviterte med seg noen av de største brannvesen her til lands til Liverpool og Merseyside Fire and Rescue.

”Et tankekors er at for 10 år siden så hadde Merseyside samme antall branndøde som vi har i Norge i dag. Det store antall vart ikke akseptert, det vart derfor satt i gang forebyggende innsats. I dag har de redusert antall branndøde til 40% av det var for 10 år siden.”  Jonny Stølen, leder forbyggende avd. Ålesund brannvesen.

Det startet med ett besøk!
Da dette prosjektet startet i 1999 døde i gjennomsnitt 25 mennesker i brann i de fattigste områdene i Liverpool. Antall branner i boliger lå på ca. 2200. I dag er tallene godt over halvert. I praksis har dette arbeidet blitt mer enn brannsikkerhet. Merseyside Fire and Rescue har over tid bygget en stor database over boliger og boligers tilstand som de bruker aktivt ved utkalling til disse adresser. De har oversikt over hvem som bor i boligen, og hva som kan befinne seg av utfordringer i boligen utover det vanlige. Bor narkomane der med sprøyter lignende på golv, er beboere med psykiske problemer eller handikappede.  I tillegg er alle frityrgryter registrert. Frityrgryter er en av Englands største brannstartere. Noen av delprosjektene er å skifte ut gamle frityr kokere med ny brannsikre. 
Merseyside Fire and Rescue har passert 100,000 besøk i året. Beredskapspersonalet er de som tar det første besøket. De monterer røykvarslere, og gjør et enkelt brannsyn. Utifra boligens og beboerens tilstand rutes oppfølgings besøk til riktig instans. Prosjektet slik det framstår i dag er komplekst og omfattende, men som Mike Hagen motiverer oss med at prosjektet har vokst underveis, men at alt startet med 1. besøk.

Nye og utradisjonelle metoder
 Mike Hagen, varabrannsjef i Merseyside Fire and Rescue, var tydelig i sin tale til sine egne mannskaper og til studiegruppen fra Brannmannen om at Brann og redningstjenesten må ta innover seg de klare tallene og være villig til å ta i bruk nye og utradisjonelle virkemidler for ta ned antallet branndøde og husbranner.
Brann og redingstjenesten har en enorm tillit i befolkningen. Ingen annen offentlig myndighet har denne tilliten. Det har gitt oss her i Liverpool muligheten til å komme inn til folk å spre budskap om brannsikkerhet og tiltak. Vi har satt dette i sammenheng med at brannfolk har tid. Kun 4 % av tiden på vakt går til utrykkinger. Selv om man drar bort noen prosenter til for bruk til øvelser, vedlikehold og lignende er det tid til overs. Her i Liverpool har vi etter hvert erkjent at vi har tid til dette, og det oppfates meget positivt og som et viktig samfunns engasjement bland personellet, som vi alle er stolte over.

Brannmannen hadde en bredt sammensatt gruppe med seg til England. En brannsjef, en leder for en beredskapsavdeling og en leder for en forbyggende avdeling. Vi har stilt disse noen spørsmål i etterkant av studiebesøket.

Hva kan gjøres her i Norge Jonny Stølen, leder forebyggende avd. i Ålesund?
Vi har vært flinke til å bygge ”beredskap” i Norge. Vi må nå erkjenne at vi ikke når målene under bare med å øke beredskapen.

  • Færre omkomne i brann
  • Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier
  • Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner
  • Mindre tap av materielle verdier

Vi må bli flinkere til å gjøre forebyggende innsats mot risikoområdene. Det har gjennom mange år blitt dokumentert områder som har branner, og hvor folk dør i brann. Men det blir gjort altfor liten innsats i Norske brannvesen innenfor disse områdene. En må nå våge å bruke hele brannvesenet til forebyggende innsats. Områder med risiko som en må gjøre innsats mot: eldre, pleietrengende hjemmeboende, leilighetsbygg – brakker.

Det må bli slutt på tanken om at det bare er forebyggende avdeling som skal drive forbygging. Vår uniform har tillit blant publikum, og er en døråpner – dette må vi bruke. Vi må nå bruke denne uniformen til forebygging og beredskap hjemme hos publikum. Det var en av de gode erfaringene i Merseyside. 
Det må fremover også bli satt en annen fokus på det forebyggende arbeidet. Frem til i dag har det hele tiden vært fokus på 100 % tilsyn særskilte brannobjekt. En må nå kunne prioritere i perioder annen kontroll og informasjonsarbeid. I dette ligger også at en må kunne akseptere at en i perioder ikke helt kommer i mål for tilsyn i særskilte brannobjekt.

Hva kan overføres til egen by?
Ålesund brannvesen (ÅBV) har avsluttet arbeidet med ROS-analyse, denne vart tatt opp i bystyret på slutten av 2009. ÅBV har nå startet arbeidet med ny brannordning som skal avsluttes dette året. Det er helt klart at områder som vart avdekket i vår ROS-analyse og nasjonale mål må bli innarbeidet i brannordningen. Vi må helt klart vurdere forebyggende innsats mot risikoområder.
Videre er Ålesund brannvesen engasjert i et prosjekt for å ta vare på Jugendbyen. Et delprosjekt her er ”brannsikker Jugendby” Det er helt klart mange element fra Merseyside som blir tatt med i dette prosjektet som skal omfatte disse elementene. Kontroll/tilsyn, sikringstiltak i bygg, og informasjon til eier og bruker.
Eldreprosjektet er også helt i ånd til Merseyside brannvesen. Det er også på gang i Ålesund.

Hvordan oppfattet du holdningene blant utrykkingspersonellet til dette ”ekstra” arbeidet?
De siste 10 årene har det blitt gjennomført store endringer for brannvesenet i Merseyside. Blant annet har beredskapen blitt redusert til nesten det halve. Jeg oppfattet ikke noen generell misnøye med at beredskap var med på boligkontroll på sine vakter.

Hvordan omsette dette i eget korps, bruk av seniorpolitikk og beredskap?
Det vil være mange praktiske element som må på plass i eget brannvesen for at det skal være mulig til å gjennomføre brannforebyggende innsats direkte rettet mot husværene i Ålesund. Viktigste element for at en skal kunne lykkes med et slikt tiltak er bevisstgjøring. Bevisstgjøring gjennom nasjonale retningslinjer og forskrifter, lokale vedtak gjennom evt. brannordning. Ledelsen og styret for brannvesenet må ha en klar holdning til hvorledes brannvesenet skal brukes.
Vurderer det som fullt mulig for norske brannvesen å kunne være en mer aktiv part i det brannforebyggende arbeidet. Statusen som brannvesenet har i samfunnet er en suksessfaktor i dette arbeidet.

Hva synes du var mest interessant ved opplegget i Merseyside, Torbjørn Mehlumsveen Brann og redningssjef i Trondheim?
Vi ble tatt veldig godt i mot, og de hadde virkelig satt av tid til oss. Måten Merseyside tenker og opererer på kan best beskrives som et gedigent sosialt og helhetlig prosjekt til beste for samfunnet. Samtidig synes jeg det var interessant å registrere sammenhengen mellom ord og handling. Merseyside’s prosjekt handler ikke bare om fine ord og festtaler, men også målrettet, langsiktig, praktisk og direkte handling for å hjelpe de som mest trenger det.

Hva kan gjøres her i Norge?
Det viktigste vi gjør er å bli motivert, og ikke overveldet av det Merseyside har fått til. De var veldig tydelig på at det har tatt 10 år med hardt arbeid å komme dit de er i dag. Vi må tilpasse grunntanken til våre lokale utfordringer. Uansett ble jeg veldig inspirert av totaliteten og helheten i måten de arbeider på. Eksempelvis mener jeg at vi bør fokusere på forebyggende arbeid til fordel for forebyggende avdeling og beredskaps arbeid isteden for beredskapsavdeling. Boligfokus i det forebyggende arbeidet er ett eksempel på hvor vi bør starte.

Hva tror du er mest overførbart til egen by?
Jeg mener vi bør dreie fokus mot boliger og boligområder med mest risiko. Videre tror jeg også vi bør vurdere enda mer fokus på forebygging og holdningsskapende arbeid mot barn og ungdommer.

Hvordan oppfattet du holdningene blant utrykingspersonellet til dette ”ekstra” arbeidet?
Utrykningspersonellet i Merseyside var veldig positive til dette arbeidet, og i ettertid ser nok alle at Merseyside ikke hadde noe valg. Til tross for svært kort reaksjonstid kom beredskap nesten alltid for seint og denne maktesløsheten var nok ikke til å leve med. Allikevel har nok overgangen vært en krevende tid som i stor grad har vært en modningsprosess.

Hvordan omsette dette i eget korps, eks. bruken av seniorpolitikk i prosjektet, og bruk av beredskapsstyrken?
Vi i Trøndelag brann- og redningstjeneste startet dette arbeidet for over ett år siden. Vår visjon er at ingen skal omkomme i brann. En konsekvens av denne visjonen blir dreining av forebyggende fokus mot boliger og utsatte grupper for både forebyggende og beredskapsavdeling.

Rolf Nordberg, Oslo brann- og redningsetat.
Hva synes du var mest interessant ved opplegget i Merseyside?
Det mest interessante var å se hva de faktisk har fått til på relativt kort tid. Samtidig ble jeg imponert over den positiviteten de la til grunn i prosjektet og det gode samarbeidet mellom avdelingene.

Hva kan gjøres her i Norge?
Vi er langt unna de samme forholdene i Norge (Oslo), men det skal nok ikke gå så mange år før vi kan merke noe av det samme. Sosial – og økonomisk standard er vesentlig bedre hos oss, noe som vil begrense en så negativ utvikling som i Merseyside, tror jeg. Vi kan jobbe med integrering, informasjon, samarbeid om ulike prosjekter, messer o.l. 
Dette tror jeg vil være forebyggende i forhold til negativ utvikling.

Hva tror du er mest overførbart til egen by?
Oppsøkende virksomhet til de delene av Oslo som er tettest befolket av innvandrere. Bidrag til brannsikring og brannverninformasjon og språktilpasning. I Oslo vil vi også arrangere en «Beredskapsdag» for innvandrere o.a. hvert år.

Hvordan oppfattet du holdningene blant utrykingspersonellet til dette?
Jeg oppfattet at de var svært positive. Dette er jo en hjelp til selvhjelpsituasjon, i den forstand at de oppnår en bedre brannteknisk standard på boliger, mindre vold, bedre omdømme og en viss sosial bistand, altså en «vinn-vinn situasjon».

Hvordan omsette dette i eget korps, eks. bruken av seniorpolitikk i prosjektet, bruk av beredskapsstyrken?
Vi skal bruke deler av det vi fikk se i Oslo, og skal samarbeide med forebyggende avdeling om ulike prosjekter der vi setter brannsikkerhet på kartet. Dvs. at utrykningsmannskap er ute i distriktene og kartlegger eventuelle begrensninger i forhold til fremkommelighet, melder dette inn til forebyggende avd. som så følger opp som saksbehandlere på objektet. Når vi er ute på «brannmelding» der røykvarsler er aktiv pga. strømtomt batteri, bytter vi batteri og legger igjen en lapp med informasjon om at vi har vært der m.m.

Vi bruker ikke seniorer til noe etter at de har sluttet, men vil gjerne vurdere en videre «karriere» for enkelte dersom dette skulle bli aktuelt.
I tillegg til dette har vi etablert et nytt begrep «Åpen etat»: Det betyr at vi skal gjennomføre en hel rekke tiltak mot ulike grupper/bydeler m.m. for å invitere til samarbeid om ulike 
arrangementer. Vi vil også være aktive mot de samme gruppene med tanke på  rekruttering til etaten på alle nivåer og avdelinger.

Stein Yttereng, Brannmannen.

COMMENTS