Branner i kryploft

HomeFagstoff

Branner i kryploft

En vanlig bygningstype i dag, ikke minst for offentlige bygninger er hus med lavtskrånende tak og såkalt kryploft. Disse er ofte på en etasje, men kan ha to etasjer. I denne kategorien finner vi vanligvis barnehager, skoler, omsorgsboliger og mindre industribygg og forretningsbygg.

Taktikk ved brannslokking  – del 4

Utdraget er hentet fra boka Taktikk ved brannslokking, utgitt av Magnus Mattson og Linus Eriksson.

Bygningstypen utgjør en utfordring for brannvesenet da geometrien kan være kompleks med flere sammenhengende bygningsdeler, som savner skikkelige brannskillende konstruksjoner. Bygningstypen er ofte eksponert for påsatt brann fordi de har trefasade, utskutt takfot/gesimskasse og ofte ligger i områder som på nattestid er øde og ikke overvåket. Bygningene savner også mange ganger aktive systemer som viderekoblet brannalarm, noe som gjør at branner på nattestid oppdages sent og får utvikles før brannvesenet kommer på plass. I tillegg savnes ofte innsatsplaner for denne objektskategorien.
Branner i denne bygningstypen fyller ofte en sosial funksjon og kan få store konsekvenser i lokalsamfunnet. Det er derfor ekstra viktig å fokusere på resultatet når taktikken bestemmes. Hvordan ønsker vi at det skal se ut når vi er ferdige? Hvilke lokaler/funksjoner er viktigst å beskytte? Kan disse reddes? Å tidlig begrense skadene blir derfor ekstra viktig ved branner i  denne bygningstypen. Jo mindre brannskadet, desto mer begrenset blir konsekvensene. Å tidlig knytte til seg kontaktpersoner, som kjenner objektene, vil være viktig.

Karakteristisk for bygningstypen:

  • Bindingsverk: Stenderverk, ofte helt uten brannklassifisert bæreevne.
  • Bjelkelag: Tre
  • Yttervegger: Trepanel og/eller tegl.
  • Innervegger: Gips på stenderverk. Ofte nedsenket tak som kan være felles for flere rom og som samtidig har store volum der branngasser kan samles.
  • Skillekonstruksjoner: Mangler ofte. Ha som utgangspunkt at bygningen er useksjonert. Hvis det finnes flere avdelinger/virksomheter kan disse ha skillekonstruksjoner som holder 30 minutter (EI 30).
  • Takkonstruksjon: Lavtskrånende kryploftkonstruksjon i fagverkstakbind. Trekonstruksjon med takpapp og takstein.     

Å tenke på: Bygningstypen kan ha en kompleks geometri med flere ulike avdelinger, vinkler og tilbygg. Å identifisere mulige steder å stoppe brannen kan være vanskelig. Men det finnes inspeksjonsluker til kryploftet, enten på gavl, på taket eller innvendig. Se på den friske delen for å få et bilde av hvordan konstruksjonen ser ut. Da kan det være mulig å identifisere grensene gjennom å se på gjennomføringer, hvordan ventilasjonen er lagt mm.

Ledelse
Fokus: Innsatser i denne bygningstypen kan nesten alltid være offensive.

Taktisk plan
En rask ressursoppbygning er en forutsetning for å få et bra resultat. Å sette inn røykdykkere, som første tiltak, må vurderes opp i mot andre muligheter for å begrense brannen. For eksempel kan man med slangerullen på bilen raskt slå ned en brann som er i ferd med å spre seg inn via takfot/gesimskasse. Vi bør alltid forutsette spredning i denne type bygning og derfor må vi planlegge for en mer omfattende innsats. Tenk på at brannspredningen kan skje veldig raskt og at begrensningslinjer bare står i mot brann i 30 minutter. 

Beslutningsmodellen i praksis

Trinn 1: Les brannen og gjør en risikovurdering

Brannen
Lokaliser brannen. Innvendig og/eller utvendig brann? Brann i takkonstruksjon? Spredningsretning? Truede deler? Hvordan vil det se ut om 30 minutter? Hvor kan brannen stoppes? Kan jeg utnytte egendynamikken? Hvilke fysiske begrensninger finnes?

Bygningen
Hvordan er bygningsgeometrien? Husk at det alltid finnes en rømningsplan med en skisse av bygningen, alternativt et foto fra internett, som du kan benytte deg av. Hvilken type vegger og tak er det? Er det ventilasjonskanaler som binder sammen bygningene?

Risikovurdering
Vær oppmerksom på bæreevnen i bygningen, spesielt ved arbeid på tak da denne bygningskategorien ofte mangler klassifisering av de bærende konstruksjoner. Tenk også på hvor lenge det kan ha brent før dere kom til stedet. Ved store bygningskomplekser med useksjonerte loft kan det samles store mengder branngasser som plutselig kan antenne.

Trinn 2: Identifiser mulige tiltak

Umiddelbare tiltak
Direkte slokking. Kan du stoppe hendelsesutviklingen direkte? Slå ned eller slokk en brann i en takfot eller innenfor et vindu med slangerull eller håndbrannslokker. Evakuer alltid.

Forberedende tiltak
Lokaliser angrepsveier. Kan jeg komme til kryploftet uten å ta hull. Ressursforsterkning.

Endelige tiltak 
Vi kan se to forskjellige utganger ved branner i en etasjes bygninger av denne typen. Dels brann innvendig (A) i ett eller flere lokaler i bygget, og dels brann i kryploftkonstruksjonen (B). Begge scenarioene gir ulike mulige tiltak.

Trinn 2: tilfelle A

Innvendig brann
1.    Håndter brannrammet del. Trykkavlast brannrommet gjennom å åpne vinduer. Ha kontroll på ventilasjonsforholdene. Slokkeinnsats utvendig via vindu alternativt gjennom innvendig røykdykking.
2.    Ta kontroll over den friske delen. Sett den ikke-rammede delen under overtrykk med vifte. Kan jeg stenge dører eller på annen måte skille lokalene? 
3.    Forhindre spredning til takkonstruksjon. Spredning til takkonstruksjonen innebærer en mye mer omfattende brann. Hvordan kan jeg unngå at brannen spres vertikalt? Benytt IR-kamera. Kontroll spredning gjennom luker. Det er lettere og raskere enn å ta hull. 

Trinn 3: tilfelle A

Mål med innsatsen: 
For eksempel å begrense brannen til søndre bygningsdel og forhindre brannen til takkonstruksjonen.

Taktisk plan (hvordan):
Innledningsvis gjennom å starte offensiv innvendig innsats med røykdykkere og samtidig trykkavlaste hele bygningsdelen gjennom å åpne dører/vinduer i brannrommet. Deretter, eller samtidig hvis man har ressurser, sett ikke-rammet del under overtrykk ved hjelp av vifter.

Trinn 2: tilfelle B

Brann i takkonstruksjonen
1.    Angrip brannen direkte. Plasser tåkespiker. Det kan være lettere å gjøre under ifra enn fra taket.  Bruk skjærslokker gjennom gavl, undertak eller takkonstruksjonen. Ta offensivt hull for å komme til brannen. 
2.    Beskytt ikke-rammet del av takkonstruksjon ved å sett den under overtrykk. 
3.    Forhindre spredning. Hvor kan brannen stoppes. Finnes noen fysisk begrensning? Ta hull (tverrsnitt) på den brannrammede delen. Lag branngate på taket.

Alternative tiltak
Er brannen så kraftig at bygningsdelen ikke kan reddes, så sett inn slokkeressursene mot å stoppe brannen der den bryter gjennom. Riv/skjær av brannrammet del. Ta ut viktig inventar/innhold. Forhindre spredning av brannen ved å kjøle flater som er utsatt for strålevarme og flyvebranner.

Trinn 3: tilfelle B

Mål med innsatsen:
For eksempel å begrense brannen til søndre bygningsdel.

Taktisk plan (hvordan):
Innledningsvis gjennom offensiv slokkeinnsats med tåkespiker rett under/over brannstedet. Deretter, eller samtidig hvis man har ressurser, begrens brannspredning gjennom tverrsnittshull rett over bygningen på den brannrammede delen. Hull tas mellom takstolene i takstolenes lengderetning. Avslutningsvis sett ikke-rammet del under overtrykk.

Trinn 4: Sett organisasjonen
I både tilfelle A og B kan innsatsen bli langvarig og avstandene kan bli lange. Med andre ord er sektororganisasjon å foretrekke med klar oppgavefordeling og ansvar for bygningsdel.

Trinn 5: Kommuniser og samvirk
Situasjonsrapport i tilfelle A: Brann i skole. Målet er å slokke brannen i søndre del og forhindre spredning til takkonstruksjon og øvrig bygg. Vi arbeider i to sektorer hvor sektor A har forsiden med oppgave å slokke innvendig. Sektor B har ansvaret for baksiden hvor oppgaven er å beskytte ikke-rammet del. Forsterkninger rekvireres.

Trinn 6: Skap utholdenhet
Det er veldig viktig at sektorene har den utholdenhet som kreves for hele innsatsen. En god logistikk, med hensyn til avløsning, er avgjørende så ikke innsatsen må stoppe opp.

Worst case-scenario:
Mest trolig: Hva skjer hvis brannen sprer seg forbi den grensen du har satt? Hva kan vi forvente da? Har jeg ressurser til å håndtere det? Innebærer det at innsatsen går fra offensiv til defensiv? 
Verste fall: En brannmann faller gjennom taket. Hvordan kan jeg håndtere det? Kan situasjonen unngås?

Trinn 7: Følg opp
Forvent alltid spredning i denne type bygning og tenk gjennom mulige hendelsesutviklinger underveis. Still deg spørsmålene: Er målet med innsatsen riktig? Benyttes riktig metode? Har vi de riktige ressursene? Er hjelpebehovet tatt hånd om? Utfra svarene korriger innsatsen gjennom å avbryte, påbegynne eller fortsette innsatsen med eventuelle justeringer.
 


Branner på kryploft
Brannene er vanskelige og tidkrevende. Ved hjelp av tåkespiker og skjærslokker kan man dempe brannene, men man må likevel åpne konstruksjonen for å garantere at man har fått slokket alt. Det er tre måter å gjøre dette på: 1. Ovenifra gjennom hulltaging. 2. Fra gavl eller luke. 3. Undenifra gjennom luke eller hulltaging. 
IR-kamera er av stor hjelp for å lokalisere hvor du kan forvente brannen samt brannens ytre fronter. Når hull tas kan en vanlig røykdykkerinnsats håndtere brannen på kryploftet. Det er viktig å dempe brannen på kryploftet før man ta innvendig hull så ikke brannen får en ukontrollert spredning i underliggende lokaler. Arbeidsmiljøet kan forbedres drastisk hvis man arbeider med overtrykk i underliggende lokaler, men det krever at du har kontroll på hvor brannen er og om du har tilstrekkelig med fraluft.


I neste utdrag av taktikkboken tar vi for oss scenarioet med brann i loftskonstruksjoner.

COMMENTS