Brann i garasjeanlegg i boligkompleks

HomeBrann

Brann i garasjeanlegg i boligkompleks

Brann i et garasjeanlegg tilknyttet et større boligkompleks i Haugesund førte til spredning av røyk- og branngasser til trapperommene i fem boligblokker. Trapperommene var av utbygger definert som sikkert sted hvor røyk ikke skulle forekomme i forbindelse med en brann. 85 personer ble evakuert hvor av to ble brakt til sykehus med røykskader.

Klokka 04.13 natt til søndag 10. mai fikk 110-sentralen melding om brann og sterk røykutvikling fra garasjeanlegget i Karmsund brygge i Haugesund. Karmsund brygge er et nytt boligkompleks med totalt fem blokker oppført i tre byggetrinn. Alle blokkene har tilgang til et felles underjordisk garasjeanlegg.

Totalt er det 152 leiligheter i disse fem blokkene, men på branntidspunktet var ikke alle bebodd.
Første utrykning ble foretatt klokka 04.15 og brannvesenet var fremme på brannplassen klokka 04.17 med mannskapsbil, tankbil og lift. Overordnet vakt og frimannskaper ble innkalt umiddelbart og i løpet av kort tid var det i tillegg til overordnet vakt/fagleder brann og utrykningsleder, 14 mannskaper på stedet. Av disse ble åtte benyttet som røykdykkere og alle hadde to dykk hver.
Ved brannvesenets fremkomst veltet svart, tykk røyk ut fra nedkjøringen til garasjeanlegget. Garasjeanlegget har felles nedkjøringsrampe som litt under bakkenivå fordeler seg til to garasjeanlegg med to etasjer hver som er skilt fra hverandre med R90 vegg. I den branntekniske prosjekteringen var det lagt til grunn at brann (røyk) ikke skulle kunne spre seg fra ene garasjeanlegget til det andre med denne løsningen. Samlet areal på garasjeanleggene er henholdsvis 3.200 og 2.000 m².
Flere media viste stor interesse for denne brannen og satte fokus på evakuering, byggemåte, tilkomst for brannvesenet, skader på bygning, biler med mer.

Hadde utviklet seg i 50 minutter
Brannen ble ringt inn til brannvesenets 110-sentral klokka 04.13 av beboere som skulle amme en baby. Da de våknet hørte de brannalarmen fra garasjeanlegget og gikk ut for å undersøke dette. De kjente da røyklukt og så røyk komme ut av garasjeanlegget. Brannalarmanlegget hadde på branntidspunktet ikke overføring til alarmsentral og en var derfor avhengig av at noen registrerte alarmen og ringte den inn til 110-sentralen. I ettertid kunne en lese på brannsentralens display at første detektor hadde registrert brannen klokka 03.17, og etter at klokker i alarmsentral og 110-sentral var samkjørt, kunne det konstateres at brannen hadde fått utvikle seg mer enn 50 minutter fra første detektor gikk i alarm til brannvesenet fikk melding om brannen.
Det ble raskt konstatert at brannen førte til røykspredning av varierende mengde i alle trapperom i de fem blokkene og evakuering av beboerne ble iverksatt. Det virket som om utforming av ventilasjon/brannventilasjon var med på å bidra til den store røykspredningen. Ventilasjonen er heller ikke utformet slik at brannvesenet enkelt kan kjøre denne manuelt.

85 personer evakuert
I og med at dette boligkomplekset er prosjektert slik at hver boenhet bare har adgang til ett trapperom og ikke alternativ rømningsveg, fant en det riktig å evakuere hele komplekset. På branntidspunktet bodde det 129 personer i boligkomplekset, men denne natten var ikke alle hjemme og i alt 85 personer ble evakuert ut av bygningene til en nærliggende videregående skole. To personer ble brakt til sykehus med mindre røykskader.

Brannen var ved brannvesenets ankomst vanskelig å lokalisere, ettersom det veltet svart, tykk røyk ut av garasjeanlegget, men ved å lokalisere lyd/smell av betong som sprakk, fant røykdykkerne brannen forholdsvis raskt og fikk den etter noe tid under kontroll. Brannen var da avgrenset til tre biler, en motorsykkel og en del boder. Videre ble det en del skader på bygningskonstruksjonen, spesielt på garasjetaket over brannområdet.
Etter at brannen ble meldt slokket klokka 05.58 ble lufting og ventilering igangsatt for å få fjernet mest mulig av røyk og branngasser. Omtrent klokka 07.30 var alle trapperom ventilert og beboerne fikk vende tilbake til leilighetene sine. Politiet sperret av garasjeanlegget for tekniske undersøkelser og dette ble først frigitt to dager etter brannen. Politiet har i ettertid gått ut med at brannen etter all sannsynlighet startet i en av bodene.

Omfattende RVR-innsats
I garasjeanlegget sto det parkert i alt 56 biler, en motorsykkel og tre mopeder og brannvesen og forsikringsselskap konstaterte snart at dette ville bli en forholdsvis stor RVR-jobb å berge mest mulig av gjenværende verdier. RVR-innsatsen ble planlagt av RVR-leder i samråd med forsikringsselskapene If og Gjensidige og Viking Redningstjeneste, som i tillegg til bergingsbiler, stilte med spesialkjøretøy fra Bergen som var spesielt egnet for å ta biler ut av garasjeanlegg. Brannvesenet fotograferte først alle kjøretøyene og fikk så ut nødvendige data med hensyn til eier og forsikringsselskap av politiet. De første bilene ble tatt ut uten at tenning og lignende ble satt på, de ble såpet inn og grovspylt av brannvesenet og deretter transportert videre av Viking til vaskeautomater og så til et større lager for videre sanering. De bilene som hadde minst sotskader ble etter samråd med takstmenn, kjørt ut for egen maskin og gjennomgikk ellers samme prosedyre som de øvrige. Dette er den største RVR-jobben som er utført av brannvesenet i Haugesund og det gikk med i alt ca. 150 timer. Foreløpig overslag og tilbakemelding fra forsikringsselskapene antyder at det er berget verdier for flere millioner og de er svært godt fornøyd med måten RVR-innsatsen ble organisert.

Brannteknisk prosjektering
Under brannen ble det konstatert at det kom branngasser og røyk i alle trapperommene i boligkomplekset og i henhold til den branntekniske prosjekteringen skal trapperommene være definert som sikkert sted hvor en person i en rømningssituasjon ikke skal bli påvirket av brannens utvikling og fritt skal kunne bevege seg bort fra bygget (brannen). Den branntekniske prosjekteringen legger til grunn at det kun skulle prosjekteres med ett trapperom pr. oppgang og beskriver selv dette som en kontroversiell utførelse. I prosjekteringen er det gjennomført en pålitelighetsanalyse, som kombinert med en kvalitativ brannfaglig vurdering, konkluderer med at gitte trapperomsløsning gir en pålitelighet på 99,4 prosent, det vil si at i 99,4 av tilfellene skal det ikke forekomme røyk i trapperommene. 

I etterkant av brannen ble det fra utbygger tatt initiativ til møte for å gjennomgå brannen, blant annet med henblikk på brannvesenets tilkomstmuligheter og den uønskede røykspredningen som brannvesenet fremhevet som den store svakheten, spesielt sett på bakgrunn av at boenhetene kun har tilgang til ett trapperom. På møtet deltok arkitekt, utbygger, brannteknisk prosjekterende, byggeleder, elektro, ventilasjon, brannvesen og representanter for styret i sameiet. Møtet ble gjennomført med en åpen og god dialog og det kom blant annet frem flere konstruktive forslag til endringer og tanker om hva som førte til røykspredning til alle trapperommene. Videre ble det også sett på mulighet for å bedre fremkommelighet for brannvesenets utrykningskjøretøy som i dag er svært dårlige. Ut fra de tilbakemeldinger som fremkom på møtet, ble brannteknisk prosjekterende bedt om å gjennomgå de vurderinger de tidligere hadde lagt til grunn og videre vurdere/utrede de ting som ble tatt opp på møtet.

Dette byggeprosjektet føyer seg inn i rekken av utbygginger der brannvesenet i liten eller ingen grad blir tatt med i prosessen, både med hensyn til forhåndskonferanser og andre forhold som angår brannvesenet i en slik prosess. I dette konkrete tilfellet ble brannvesenet i en tidlig fase av prosjektet, orientert en gang om mulig løsning med hensyn til rømning, brannalarm og lignende og tok dette til etterretning, men ferdig bygg viser andre løsninger enn det som den gang ble skissert. Videre viser valgt måte å bygge på svakheten med kun ett tilgjengelig trapperom, hvor beboerne måtte evakueres eller tok seg ut selv via mer eller mindre røykfulle trapperom.

COMMENTS