10 år med sertifiseringsordningen for varme arbeider

HomeDiverse

10 år med sertifiseringsordningen for varme arbeider

Som 3.årsstudent ved høgskolen Stord/Haugesund avdeling brannteknikk, har jeg jobbet med hovedprosjekt denne våren. Sertifiseringsordningen for varme arbeider har vært gjeldende i snart 10 år og If skadeforsikring Haugesund ved utreder Reidar Skrunes ønsket en vurdering av ordningen.

Er ordningen tilstrekkelig?

Oppgaven tar for seg mange sider av selve sertifseringsordningen, som innholdet i kursene, lover og forskrifter som gjelder for varme arbeider, statistikk før og etter ordningen trådte i kraft samt noe relevant brannteori. I tillegg har jeg sett på 4 branner med antatt brannårsak varme arbeider for om mulig å finne noen fellesnevnere ved disse brannene.

Sertifiseringsordningen
10 år med sertifiseringsordningen for varme arbeider, er ordningen tilstrekkelig? 
Dette er tittelen på min Bacheloroppgave. Jeg har foretatt et dypdykk i selve sertifiseringsordningen, prøvd å finne ut hvilken virkning den har hatt på antall branner med denne brannårsaken. Innholdet i oppgaven har dannet grunnlaget for en konklusjon, sammen med en spørreundersøkelse som Norsk brannvernforening gjennomførte i fjor. Jeg har vært så heldig at jeg har fått tilgang til denne undersøkelsen i sin helhet. Spørreundersøkelsen var 2-delt; en del rettet mot kursdeltakere og en mot instruktører. Spørreundersøkelsen ble et viktig arbeidsredskap for å kunne si noe om ordningen utover det jeg hadde funnet ut selv.

Konklusjonen av gjennomgangen er at antall branner er mer enn halvert etter at ordningen trådte i kraft 1.1.2001. Den samme effekten gjenspeiler seg for anslåtte erstatningsutbetalinger. 
Statistikk er en systematisk innsamling og presentasjon av tallmateriale. Hva slags tallmateriale som er tilgjengelig er utslagsgivende for resultatet av statistikken. Tallmaterialet fra DSB er branner som har ført til utrykning fra brannvesenet og/eller politiet. I tillegg til disse brannene er det branner som aldri fører til utrykning fra brannvesenet og som også har årsak varme arbeider. Disse brannene får økonomiske konsekvenser for eier (og skadeutbetalinger for forsikringsselskapene).

Typisk er at de blir slokket på et tidlig stadium og før det blir behov for brannvesenets assistanse. Et antall på 20 branner for 2008 er derfor et lavere antall enn det som er virkeligheten. Tallmaterialet fra forsikringsselskapene viser litt annet antall. Selv om flere branner registreres med brannårsak varme arbeider, er heller ikke disse tallene en total gjenspeiling av virkeligheten. I saker som fører til regresskrav vil erstatningene (og registrert årsak) gå fra brannskade (for eksempel varme arbeider) til ansvarsskade og faller således utenfor statistikken for brannårsak varme arbeider.

Sertifiseringsordningen for varme arbeider har hatt ønsket og god effekt, og kan brukes som et skoleeksempel på at økt kunnskap og holdningsskapende arbeid er gode virkemidler for å få til endringer. Ved å se på mange sider av selve ordningen, fra kursinnhold, kursgjennomføring og krav i lov og forskrift i tilknytning til utførelse av varme arbeider, har jeg likevel kommet frem til noen endringer i dagens ordning, endringer som sannsynligvis vil føre til en ytterligere nedgang i antall branner med denne årsaken: Målsettingen bør være en 0-visjon. Dette er nok et mål som kan være litt langt fra virkeligheten så lenge det er mennesker som utfører arbeidsoperasjonen som involverer høy varme. Men en ytterligere nedgang bør være innen rekkevidde.

Foreslåtte endringer:

1. Krav til bruk av sjekklister lik eller tilnærmet lik den som er vedlegg i håndbøkene, sjekkliste og arbeidstillatelse, og vedlegg 1 i rapporten. 
2. Krav til deltagelse på praktisk slokkeøvelse ved sertifisering. For e-læringskursene bør det kunne kreves at praktisk slokkeøvelse gjennomføres innen for eksempel 2 mnd etter bestått kurs, alternativt at praktisk øvelse er avholdt i løpet av de 2 foregående år. 
3. Revidere eller endre kravet til slokkemiddel til å kunne velge vanntåke eller vannapparater når dette er mulig. 
4. Endring i selve sjekklisten; legge inn mulighet for at arbeidet kan foregå over flere dager. 
5. Tillegg i sjekklisten; legge inn linje om det er avdekket behov for ytterligere risikoanalyse.
6. Innføre praktiske oppgaver, gjerne som gruppeøvelser, i klasseromskursene. Dette er et avbrekk i forelesningene og en mulighet til å fange opp om temaene er oppfattet riktig. De praktiske øvelsene skal være en del av forståelsen av forarbeidet, om det er behov for risikovurderinger utover sjekklisten osv. 
7. Utarbeide klarere normer for gjennomføring av eksamen på kursene.
8. Revidere lærebok/håndbok til kurset slik at det kan bruker som et oppslagsverk for de som utfører varme arbeider.

Hvorfor foreslåtte endringer?
Flere av punktene jeg har foreslått som endring, går på sjekklisten som er frivillig å bruke i dag. Både med krav til at den skal brukes og et par andre små endringer i selve listen. Bruk av sjekklisten vil tilfredsstille kravet til dokumentasjon fra § 5 i Internkontrollforskriften. Ved å jobbe med sjekklisten flyttes fokuset på det som skal gjøres og man blir mer oppmerksom på eventuelle farer eller utfordringer. Jeg ivrer også svært for at det skal bli krav til praktisk slokkeøvelse på sertifiseringskurset, ikke bare ved resertifiseringskurset. Selv om man kan få et vist innblikk i hvordan man skal bruke pulverapparat og brannslange ved å se på dvd kan det ikke på noen måte erstatte den erfaringen man får ved å slokke selv. Men kjenner varmen, og man kjenner hvordan det er å holde et pulverapparat og slokke samtidig, og ikke minst, man erfarer hvor fort et apparat går tomt for pulver. Og erfaringen man får, er like minst til nytte i egne hjem som på arbeidsplassen, det er tross alt i hjemmene våre det brenner mest. Jeg ser samfunnsnytten i å innføre kravet til slokkeøvelse.

Et lite tillegg til kravet om praktisk slokking bør være at man kan gjennomføre dette før eller etter man har deltatt på et sertifiseringskurs. Dette er nødvendig for at de som tilbyr interaktive kurs også skal ha den muligheten i fremtiden. Jeg fant selv det interaktive kurset jeg deltok på som vært godt og det er et veldig godt alternativ til å bruke en helt dag på kurs. 
En innstramming i gjennomføringen av eksamen, har jeg også tenkt som nyttig. Bakgrunnen for dette er kommentarer fra spørreundersøkelsen som Norsk brannvernforening gjennomførte i 2009. Et sertifikat for varme arbeider er et bevis på at man har tilstrekkelig kunnskap om emnet til å utføre det alene (selvfølgelig med vakt) og da skal eksamen gjennomføres individuelt. Det bør være en viss sikkerhet i at man faktisk har tilegnet seg nødvendig kunnskap som enkeltperson og ikke gruppe eller med hjelpemidler. 

Litt om selve sertifiseringsordningen
Forsikringsselskapene i Norge tok initiativet til ordningen, i samarbeid med Norsk brannvernforening. Det er Norsk brannvernforening som administrerer sertifiseringsordningen. Innholdet i kursene er fastlagt og instruktører på kurs må gjennom et instruktørkurs i regi av Nors Brannvernforening med avsluttende eksamen. Det er FNO som godkjenner lærebøker/håndbøker og det er de som godkjenner lærebøker på området (2 håndbøker i sertifiseringsordningen og 1for resertifisering pr dags dato).

Sertifiseringskursene gjennomføres hovedsaklig på to måter, de tradisjonelle klasseromskursene og interaktive kurs eller e-læringskurs som gjennomføres på nettet. Klasseromskursene er noe friere i formen siden de ledes av forskjellige godkjente instruktører. For å sette meg inn sertifiseringsordningen, deltok jeg på begge kurstyper, det ene på If sikkerhetssenter i Hobøl og det interaktive kurset via Trainor. Begge kursene hadde avsluttende eksamen hvor man må ha minimum 75 % riktig svar for å bestå. 
5 år etter at man er sertifisert, må man resertifiseres. Dette gjennomføres som kurs av kortere varighet enn det første kurset. Hensikten er å friske opp kunnskapen man fikk da man ble sertifisert, fange opp endringer i lov og forskrift samt dele erfaringer med hverandre. Her er det krav til praktisk slokkeøvelse.

I oppgaven har jeg gått nærmere inn på flere sider ved sertifiseringsordningen, og ved å følge linken under, kan oppgaven leses i sin helhet: http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_13464

Fellesnevnere
Grunnlaget for min statistikk har jeg fått fra DSB (og FNO). Disse brannene har vært etterforsket av politiet og antatt brannårsak er varme arbeider. Av dette materialet plukket jeg ut 4 branner som hadde vært litt store, med erstatning på 20 mill eller mer, jeg prøvde også å få en viss geografisk spredning. Rent statistisk er ikke dette et stort nok antall til å trekke noen konklusjoner, men jeg så etter mulige fellesnevnere i brannene. Måten jeg har jobbet på er intervjuer med representanter fra det lokale brannvesenet, politiets etterforskere og i noen tilfeller utredere fra forsikringsselskaper, via telefon.

Dette var noe av det jeg avdekket i denne delen av oppgaven:

  • 3 av 4 saker hadde brudd på sikkerhetsforskriftene tilknyttet varme arbeider
  • Mangel på vakt under og etter endt varmt arbeid
  • Manglende dokumentasjon av arbeidet (Internkontrollforskriften)

Det viser at det fortsatt er behov for opplæring, øke kunnskapsnivået hos utøverne og påvirke holdningene deres. Siden det har vært en så god og merkbar nedgang i antall branner med denne årsaken, er det ingen grunn til å endre fremgangsmåten vesentlig. Sertifiseringskurs (og resertifiseringskurs) som avsluttes med eksamen med noen endringer, bør kunne gjøre noe i forhold til de avvikene jeg fant som fellesnevnere. 
En liten del av oppgaven orienterer seg mot entreprenører som leier inn arbeidskraft til utførelsen av varme arbeider (eller i noen tilfeller bruker egne ansatte), og to taktekkerfirmaer, et lite og et stort. Ut fra de opplysningen jeg fikk ut av dette, var det ikke noe å utsette på gjennomføringen av arbeidet som taktekkerne utførte, de hadde sågar egne sjekklister som var tilpasset spesielt. Fra entreprenør siden var det litt mer tilfeldig, rutinen for vakt var mangelfull.

En overraskelse underveis
Til sist vil jeg nevne et punkt til som dukket opp mens jeg jobbet med oppgaven, noe som jeg ikke hadde noen anelse om kunne komme frem. Det viste seg nemlig at brannårsaken sannsynligvis ikke var varme arbeider for 2 av de 4 brannene jeg så på. Dette på tross av at politiet hadde etterforsket sakene ferdig og konkludert med antatt brannårsak varme arbeider. Forsikringsselskapene hadde ved å undersøke brannene videre i forbindelse med regresskrav kommet frem til andre sannsynlige brannårsaker. 
Det er ikke så viktig å ta frem hva som var den egentlige årsaken for disse to brannene, viktigere er det å fokusere på de som uforskyldt står igjen som svarteper. For et firma eller en enkeltperson må det være tungt å få det med seg i sin portefølje at man sannsynligvis er skyld i en brann. Det er viktig at politiet får mer ressurser til etterforskningen slik at man i fremtiden unngår dette.

Sikkerhetsingeniør brannteknikk, Marith Ødegaard

 

COMMENTS